Overgrep eller maktkamp?

De mange overgrep mot barn og unge som er blitt avdekket innenfor den katolske kirke verden over de siste årene er en tragedie. Måten det er håndtert på – eller forsøkt håndtert på – av de gamle menn som åpenbart har vært ivrig opptatt med å feie ting under teppet og først og fremst har fokusert på å unngå skandale og svekke kirkens (eller eget?) omdømme, er også en tragedie. De har jo klart å svekke kirkens omdømme mer enn noen kunne drømme om ved sin tafatte opptreden. Det hjelper lite å forflytte overgripere til nye beitemarker og legge saken i et hemmelig arkiv – og helt fram til det aller siste har hjelp til ofrene vært ikke-eksisterende.
Men de siste dagene har fokus dessverre flyttet seg – i alle fall i Norge – over på et par menn med åpenbart stort eksponeringsbehov. Eller hva det er.
Pastor Reidar Voith forteller at han var utsatt for voldtektsforsøk av en eldre kollega for mange år siden – da han selv var i begynnelsen av tyveårene. Det høres ut som en svært ubehagelig opplevelse, men det er jo ikke akkurat snakk om overgrep mot barn. Skal man tro medieoppslagene, er det flere ting denne pastoren sier som høres merkelig ut i mine ører. Man skal vel være bra desperat for å forsøke å voldta en ung mann på et par og tyve, hvis man selv er dobbelt så gammel, og i følge Pollestad selv: et hode kortere?
Rekk opp hånden den kvinne som IKKE har vært utsatt for pågående mannfolk som har forsøkt å grafse på en både her og der – og det uten å ha den fysiske overlegenhet som skal til for å sparke vekk vedkommende, slik pastoren selv sier at han gjorde. For all del, slik adferd er ikke greit, spesielt ikke fra en lærer/mentor/prest – men voldtekt lyder littegranne drøyt i mine ører.
Pastorens videre uttalelser synes jeg lyder enda merkeligere. (Ikke rart han har fått munnkurv og forbud mot å holde fortrolig menighetsmøte for å snakke ut om saken (angår den egentlig menigheten, så lenge etterpå?))

– Det er altfor mange homofile prester i kirken, sier han videre. Hallo? Hvis de skal leve i sølibat uansett, spiller det da overhodet noen rolle hvilken legning presten har i utgangspunktet? Den skal jo likevel undertrykkes? Det burde finnes en mekanisme for å luke ut de homofile. Huff. Er det ikke bedre med en mekanisme for å luke ut overgripere – uansett fil?
Likevel er ikke opphevelse av sølibatet veien å gå for å få slutt på overgrep innenfor kirken, for da vil de bli enda verre – nemlig incest !!!!
Er det slik å forstå at katolske prester er perverse griser pr. definisjon, og at det eneste som holder dem (i alle fall noen av dem) fra å begå overgrep mot barn og andre er at i alle fall noen av dem tar løftet om sølibat alvorlig?
I så fall står det virkelig ille til med moderkirken.

Edit: Det er heldigvis ikke bare jeg som tenker mitt.

4 tanker om “Overgrep eller maktkamp?

  1. Seksuelle overgrep av alle slag er ille, men verst mot forsvarsløse unger. Det gjør meg sint og fortvilt. Den som er voksen og dertil fysisk sterkere, har da en fair sjanse, sjøl om det er et grovt svik. Denne historien? Ja, den skurrer. Men så lenge en bare kjenner saken fra mediene, er det ikke godt å vurdere sannhetsgehalten eller ordbruken.

    Forresten ble det visst også sagt her om dagen at overgrepssakene var hyppigst i frikirkemiljøene? Kirken den norske har også hatt sine svin på skogen. Men nå er det den katolske kirka som får gjennomgå, og med rette, ikke minst for neddyssingsstrategien.
    Jeg er redd denslags vederstyggeligheter har lite med religion å gjøre, i alle slags miljøer kan enkelte utnytte maktposisjonene sine.

  2. Ja – disse vederstyggelighetene har ingenting med religion å gjøre. Men noen religiøse samfunn skaper lukkede strukturer som gjør at overgrep lettere holdes skjult og derfor får pågå i større grad og lenger enn det ellers ville gjort. Statskirkens praksis med å melde slikt til politiet er utvilsomt bedre enn hemmelige arkiver og egne kommisjoner.
    Jeg forstår til en viss grad dilemmaet dersom slikt kommer fram under skriftemål eller lignende, men jeg synes uansett at hensynet til de svakeste må gå foran. For leger er det i alle fall slik at mistanke om overgrep mot barn SKAL meldes til barnevernet, uansett taushetsplikt.
    Enig i at saker man bare kjenner fra mediene bør tas med en STOR klype salt. Det kan ha gått mange nyanser tapt underveis.

  3. Overgrep mot barn er ein uting! Dessverre finns det overalt. At så mykje kjem fram i den katolske kyrkja no, er vel eit resultat av at det har vorte tia i hel og kosta under teppet så lenge. Dermed er det mykje som ligg klar til å komme fram. Når det gjeld voksne folk som kjem med skuldingar i avisa, syns eg ikkje noko om det. Dersom det er noko å anmelde så gjer det. Men skuldingar av denne typen er svært vanskelege å forsvare seg mot, eller bevise si uskuld.

  4. Nå kommer det slike historier fra katolske miljøer i Sverige også – og der skal man nå gå rett til politiet.
    Interessant også at statskirken selv gikk åpent ut rett etterpå for å fortelle hvor mange slike saker de selv har i året. Skremmende uansett at myndighetspersoner forgriper seg på forsvarsløse barn. 🙁

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *