For en tid tilbake leste jeg en nokså gammel bok om språk: Språk er makt. Denne boka brukte en god del av sidene til å diskutere kjønnsbegreper, og det jeg husker best er diskusjonen av ordet «yrkeskvinne». Det fins jo ikke lenger? Det er jo aldeles selvsagt at alle har et yrke. Eller i det minste en jobb.
Forfatteren dro fram definisjonen av «mann» og «kvinne» i datidens ordbøker, og skrev en hel del om forskjellen på definisjonene. Mann=menneske, pluss en hel del stort sett positive synonymer. Med kvinner var det motsatt – og synonymene var stort sett negative.
Denne tråden på hagegal fikk meg til å ta en titt på hvordan det er i dag – og jeg må tilstå at jeg antagelig er født optimist, jeg hadde ventet noe annet.

Kvinne
Mann

Ikke bare er det fortsatt slik at mann=menneske, mens kvinne=noe annet merkelig, men det er langt flere positive synonymer til ordet mann. Hva i aller huleste skyldes det? Det er da ikke kvinner som begår de verste voldshandlinger og andre forbrytelser her i verden?
Lurer på hvordan det står til med kjønnsandelene i ordbokforfatterstanden.
Og jeg begynner å innse at det neppe blir i min levetid at jeg blir definert som menneske…