De siste 35 år har jeg lurt på når menn skulle oppdage at det har skjedd en omveltning i samfunnet. Først nå ser vi enkelte reaksjoner – som Mads Larsen (patetisk) og Anders Behring Breivik (patetisk og tragisk). Det finnes flere av dem. Jeg fant fram bergensbloggeren som støttet Breivik i at det var på tide at noen ble skutt siden han hadde så dårlig drag på damene…. Finner ikke igjen bloggen hans nå, og det er antagelig like bra. Patetiske og forferdelige greier.
Men de fleste menn er da ikke sånn, og det feiler dem antagelig ikke så mye? I min ungdom – da jeg tilhørte et mindretall av kvinner som tok akademisk utdannelse og satset på å jobbe minst like mye som de menn vi måtte finne på å slå oss sammen med, var holdningene vi ble møtt med stort sett helt andre enn nå. Ingen menn som var litt opp i årene forventet at vi skulle bli i yrkeslivet eller satse på dette – de tok oss ganske enkelt ikke alvorlig. Men noen gjorde jo det – og disse er blitt flere gjennom årene. Nå til dags er det ingen problemer med å bli tatt alvorlig som kvinnelig lege. Jeg går ut fra at det er sånn i de fleste yrkesgrupper. I alle fall de der kvinner ikke fortsatt er et ørlite mindretall. Hvordan er det å være kvinnelig bilmekaniker? Noen som har prøvd? Det er ikke så svært lenge siden det var et oppslag i lokalavisa her i alle fall – om ei jente som hadde tatt denne utdannelsen på VGS, og ikke fikk lærlingeplass til tross for strålende skussmål og karakterer.
Kjønnsforskerne er ute og mener noe. Og det er jo bra. Kanskje vi endelig får en debatt og blir enige om at vi faktisk alle er mennesker og likeverdige? Enten vi er menn, kvinner, muslimer, kristne, ateister eller kjønnsforskere?
Kan hende føler ikke den jevne mann for å mene så mye – han har jo alltid visst at han er et menneske. Og de fleste av dem aksepterer også kvinner som mennesker i våre dager. Mennesker med rett til å ha et yrke, mene noe, bestemme over sitt eget kjønnsorgan og delta i politikken hvis hun ønsker det.
Men noen mener åpenbart at vi må tilbake til femtiåra. Ut med muslimene og andre som ser litt uvante ut i gatebildet. De er skumle og farlige. Kvinner får holde seg hjemme og passe ungene – eventuelt ha en deltidsjobb hvis hun får lov av mannen. Hennes fremste oppgave er åpenbart å sørge for at disse mannfolkene får nok sex? Verden er på stell så lenge hvite menn bestemmer alt. Jeg blir bare helt matt…
Hva mener du?
Jeg velger å tro at disse gutta sliter med utrygghet og utilstrekkelighet.
For veldig lenge siden jobba jeg på et slags anlegg. 30 menn og meg – og vi skulle gjøre samme jobb. De fleste unge hadde ingen problemer med det, men gamlegutta reagerte enten med a) Flink jente – klappeklappepå hodet (!) eller b) Sure og avmålte. Sistnevnte reaksjon tror jeg bunnet i at jeg tråkka på yrkesstoltheten og selvtilliten deres ved å gjøre jobben like bra. Jeg fikk en følelse av å nedgradere dem. Triste greier egentlig…
Huff…. gufs fra fortiden.
Det er vel noe galt med hele kjønnrollemønsteret, vi får tildelt fra dagen vi blir født som jente eller gutt. Se på lekene i en leketøysbutikk hvordan de er delt opp til gutteleker og jenteleker. Gutter skal krige, jenter skal pynte seg, se søte ut og leke med barbie. Jeg synes det er så trist at det er slik. Jeg var inne på ung.no og leste hva noen av ungdommene der hadde skrevet om kvinners rettigheter, og jeg fikk sjokk da jeg så alt sinne og aggresjon hos unge gutter som mente at kvinner hørte hjemme på kjøkkenet og burde ikke ha samme rettigheter som menn. Min samboers far fortalte meg en hendelse som sjedde på hans jobb forleden. Det skulle bli tatt bilde av alle i firmaet samlet, og det var en jente der som hadde fått jobb i dette firmaet som den eneste jenta, hun var dessverre høyere en alle de andre og for at dette ikke skulle vise på bilde så måtte alle mennene stå på en krakk. Det skulle være en morsom historie, men jeg synes ikke den var morsom i det hele tatt. Jeg tror det finnes alt for mange usunne heteroseksuelle forhold. Og kvinnen føler seg trygg i denne undertrykkte rollen for hun kjenner ikke til noe annet. Jeg håper at i fremtiden så er det like vanlig med homoseksuelle forhold, som hetero. jeg tror bare menn har godt av å kysse hverandre. Jeg er så glad for at vi har feminister der ute som tør å rope ut om urettferdighet og likestilling, hvor ville vi vært i dag uten dem. Klem Ellen.
Jeg er ikke så sikker på at dette er noe vi får tildelt. Antagelig er det en viss kjønnsforskjell som ligger i gener og hormoner. Vi er til en viss grad «født sånn». Men hva så? Er vi ikke alle like mye verd uansett? Det skremmer meg at leketøysavdelingene og barneklæravdelingene nå til dags er enda mer kjønnsdelte enn de var da jeg kjøpte sånt til egne barn. Det virker som konformitetspresset er blitt verre, på en måte?
Og det er ikke bra, for uansett generaliseringer, så er folk forskjellige. Det vil finnes kvinner som har anlegg og forutsetninger for det menn generelt gjør – og det bør de få lov til uten å bli mobba og sett ned på. Og kanskje like viktig – og som kanskje menn burde begynne å gå i tog for: Det finnes menn som må få lov til å drive med «kvinnesysler» uten at noen skal mobbe dem heller?
Jeg er også forferda over leke- og klesbutikker.
Det var da virkelig ikke så ille da mine unger vokste opp? Nå finnes det nesten bare lyseblått og rosa helt fra de er spebarn. Kan det være det vi pleide kalle kapitalismens vesen – dobbelt salg fordi det skal bli umulig å la lillebror arve klær fra storesøster.
Lekene er enda verre. En skal være utrolig bevisst for å motarbeide kjønnsrolletenking en smule der.
Jeg har alltid vært litt mot å blande kvinnesyn og hva man leker med som liten jeg da. For å ta det første først så klarer jeg ikke å se at det skal være en naturlig konsekvens hos små gutter at ved å leke med biler ergo skal man sette kvinner i feil bås senere i livet. Som mor til to – en av hver – tante til en hel bunch av begge kjønn og stemor til et par – det ER forskjell på kjønn – og det mener jeg også det bør være – og de skal ikke være særlig gamle før man ser forskjellen. Sønn og nevøer har vært opptatt av biler og anleggsmaskiner fra før de har kunnet prate – og samtlige har hatt eldre søstre hvor tilgangen på dukker, jenteleker og feminine remedier så absolutt har vært tilstede. De fleste av dem har vist en viss interesse i å rive bein av dukker – og ellers leke med dukkvogner – mulig det har noe med hjulene å gjøre – de pleier i alle fall å kaste ut innholdet og rase rundt med vogna. At det skal gi vogneieren grunnlag for lavere lønn for likt arbeid senere i livet klarer jeg ikke å se sammenhengen med, og jeg tror det er holdninger som ikke kommer fra hverken rosa eller lyseblått, dukker eller biler, og som skapes på andre arenaer enn lekeplassene. Så når kjønnsrolledebatten sklir over i gutte/jente/leke/farger-diskusjonen kjenner jeg at jeg blir litt provosert, jeg. Det ER fra naturens side både tydelige og mere skjulte forskjeller på kjønn. Jeg kunne ønske at man kunne slutte å skape et slags intetkjønn i kampen om likebehandling og like rettigheter. Hurra for forskjellene!, men frem med respekten og likeverdet – ikke la det bli en diskusjon om farger på klær og leker.
Lyseblått og rosa småbarnklær, ja. Det har også slått meg når jeg skulle kjøpe noe så smått. Nei, riktig så ille var det ikke da mine barn var små. Kan det komme av at dette var i rødstrømpetiden? Det var veldig fokus på disse sakene da, og søstra mi satte rosa sparkebukse på lillebror. Det kommenterte hun nylig, og ganske bøs, da hennes bestemorgutter bare skulle ha guttefarger.Det viser vel at vi har gått litt tilbake i historien.
Må jo si at selv om gruppebildehistorien er tragisk måtte jeg le. Det er jo helt utrolig. Bildet fortjener en plass på morosider nettet. «Her står alle små menn på stoler.»
Jeg hadde vel trodd at dette problemet var over etter nåværende besteforeldregenerasjon, men nå er jeg neimen ikke sikker.
Vi kan likevel ikke komme fra at det generelt sett er fysiske forskjeller på kvinner og menn som gjør at ikke alle egner seg for alle jobber, men det har med kroppslig styrke å gjøre.
Når det gjelder rasediskriminering, kommer vel mye av uvitenhet, og at noen bestandig må slå ned på andre for å hevde seg selv. Det skjer jo stadig blant helnorske nordmenn også. Så har det muligens også noe med å ta skikken der man kommer, tilpasse seg det samfunnet man lever i så godt man kan. Er man født i Norge, kanskje også mor og far, så er man norsk uansett hudfarge, ikke fra Langtvekkistan.
Som jeg skrev over – det ER selvsagt forskjell på kjønn. Men i minst like stor grad er det forskjell på MENNESKER. Derfor tror jeg ikke at den økende kjønnsdelingen av leker og klær til småbarn er noe bra. For man blir møtt med sanksjoner hvis man velger feil. Hver enkelt person bør få velge selv og bli respektert for dette. @Mona, har du lest dette blogginnlegget, som jeg også har linka til før:
http://nerdyapplebottom.com/2010/11/02/my-son-is-gay/
Hjerteskjærende greier.
gå tilbake til kjøkkenet der du hører hjemme
Til siste kommentator: Siden du postet kommentaren din to ganger, valgte jeg den uten skjellsord. Diskusjoner om hvor jeg personlig hører hjemme, kommer jeg heller ikke til å gå nærmere inn på.