Etterpåklokskap er visstnok en temmelig eksakt vitenskap. Jeg må tilstå at jeg blir litt hissig når jeg leser diverse utspill fra media og pr-kåte politikere om hvordan den forferdelige situasjonen 22.07 BURDE vært håndtert. Det er vel ingen som helst tvil om at alle som jobbet i politiet, helsevesenet eller andre involverte etater trådte til, reiste hjem fra ferie, ble på jobb selv om vakten var over – eller reiste til arbeidsplassen uten formell innkalling - og gjorde absolutt alt som stod i deres makt for å redde liv og finne ut av en nokså kaotisk situasjon. Det samme gjorde en lang rekke frivillige og tilfeldig forbipasserende. Det er ikke det aller minste rart at de som overlevde massakren på Utøya – og de som er pårørende til de som ikke gjorde det stiller spørsmål om hvorvidt noe kunne vært gjort annerledes og bedre – kanskje akkurat min unge kunne overlevd hvis politiet hadde vært der ti minutter før? Det skal oppnevnes en kommisjon for å gå gjennom beredskapen og hva vi eventuelt kan lære av dette. Det er veldig bra – for det er helt sikkert noe. Vi får håpe dette ikke drukner i mediastøy og posisjoneringsforsøk. Jeg håper det blir oppnevnt en troverdig kommisjon, og at det resultatet de kommer til blir respektert og brukt til å lære av. Men vi må alle huske at dette var en helt ekstrem situasjon – som ingen hadde forutsett, eller en gang forestilt seg i sine villeste fantasier. Og vi får håpe at det blir feil å regne med at sånt blir dagligdags heretter også.
For de utspillene vi har sett i media så langt – av PR-kåte folk som ønsker å posisjonere seg selv og stille andre til veggs gjør meg bare trist.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10097712
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article519047.ece
Og det finnes mange andre.
Altfor mange. Hva er det som gjør at noen føler seg kallet til å stille opp som bedrevitere i denne situasjonen, hvor det fortsatt ligger ofre på sykehus og vi ikke en gang har gravlagt alle de døde?
Ja, eg kjenner eg blir matt! 22.07 var ei tragisk og heilt usannsynleg hending. Trass i at ein er førebudd på det verste, veit ein ikkje kva det verste er og når det inntreff. Det er klart at det vil være nyttig å gå igjennom alt som skjedde for å sjå om ein bør ha ein anna beredskap e.l. Men eg syns ikkje det er noko som helst tvil om at politi, helsevesen og mange andre gjorde det dei kunne i situasjonen.
Jeg er så enig, så enig. Synes ikke man skal kritisere for at her kanskje ikke var beredskap som fanget opp dette scenariet. Noen ganger overgår virkeligheten selv de villeste fantasier. Det ville blitt ett for voldsomt ressursbruk om man skulle planlegge optimal beredskap for vanvittige hendelser av typen at noen skulle kapre noen fly og kjøre dem inn i noen skyskrapere eller at regjeringskvartalet bombes for deretter at en galning går løs og henretter ungdommer på en øy.
Mitt inntrykk så langt er at det meste har fungert godt. Dette var en hendelse som ikke kunne (og kanskje ikke burde?) forutses men har blitt taklet godt av både politi og helsevesen.
Hvordan ting håndteres i ettertid, er en helt annen og helt legitim diskusjon. Selv Carl I. Hagen må få lov til å blamere seg så mye han vil, og kanskje VG også? En debatt om medienes rolle i dette er nyttig og viktig.