Jeg leste i noe i Elleas blogg her om dagen, som fikk meg til å stusse. Jeg kjenner riktignok ikke Ellea annet enn gjennom bloggen, men hun virker jo å være en dame med et utadvendt yrke som farter en del rundt. I et koselig innlegg om Flekkefjord (må dit en gang…)skriver hun at hun spiste nydelig mat i hotellets restaurant, noe hun ellers aldri gjør.
Hæ? tenkte jeg – er arbeidsgiveren så gnien at hun må ta med matpakke? Eller bestiller hun room-service eller pizza?
Så kommenterer Charlotte at hun går heller aldri alene på restaurant.
Og et lite søk på nettet viser at det er flere av dem.
Ergo – det må være meg det er noe feil med. Jeg har aldri tenkt over at det er noe galt i å gå på restaurant, overhodet ikke tenkt tanken på at noen skulle tro jeg var et av byens offentlige fruentimmere, eller at det skulle være noe annet galt med meg enn at jeg for øyeblikket savnet selskap…
Klart at det kan jo være litt kjedelig å sitte alene ved et restaurantbord og spise, men man kan jo ta med seg en bok, en avis eller et hageblad. Eller i disse dager: den lekre, lille minilaptopen…hehe
Jeg skrev jo til og med ganske usjenert i dagboka da vi var på Malta i fjor vinter, at jeg satt i baren med G&T. Som regel mutters alene. Det var jo der det var trådløst nett, for svingende 🙂 – hvor skulle jeg ellers sitte?
Men nå skjønner jeg at jeg bør rødme ved tanken på at alle de andre som var der, trodde at jeg enten var en fyllik eller til leie. Jeg fikk ingen forespørsler om seksuelle tjenester, da – jeg er nok for gammal…hehe.
Serveringsbransjen burde starte en kampanje mht. dette – de må jo gå glipp av halve kundegrunnlaget?
Eller er det slik det bør være – at kvinner ikke kan gå på bar eller restaurant med mindre de har eskorte? Eller i det minste en venninne å gå sammen med?
Jeg gjør!
Kanskje ikke på bar (har ikke laptop, men den kommer), men så absolutt på restaurant. Aldri tenkt over at det var noe problem.
Jeg jobbet som servitør i tjue år, og jeg kan forsikre dere om at det er veldig vanlig at kvinner går alene på restaurant.
Jeg jobbet i en ganske stor ‘klassisk norsk’ restaurant og gjestene våre var fra alle samfunnslag.
Selv har jeg heller aldri hatt problem med å gå alene ut. Ingen ting er vel så avslappende som å sitte å bla’ i et flunka nytt blad og vente på en deilig middag. For ikke å snakke om å drikke kaffen mens noen andre tar oppvasken 😉
Siden det var jeg som startet denne refleksjonen må jeg jo ile til og forklare at det er ikke fordi jeg er redd for å bli oppfattet som en av gatens løse fugler at jeg ikke liker å spise alene(jeg takket jo ja til å dele et glass vin med to hyggelige herrer uten at jeg trodde de hadde noen baktanker med det:-))….og det hadde de ikke) Jeg føler meg bare så underlig og beglodd…..kanskje jeg er litt redd for den der «stakkar henne som ikke har noen venner å spise sammen med». Noe som jo er en helt tåpelig tankegang når man reiser rundt i jobbsammenheng. Man har vanligvis ikke med seg venninder på slike turer og det er ikke alltid man reiser sammen med kolleger heller:-)
Heldigvis har jeg nå brutt denne barrieren og ser fram til flere hyggelige middager på reise. Det er ikke alltid like koselig å spise på hotellrommet.
Bar derimot er jeg faktisk flinkere til å gå på alene. Jeg har en sønn som er musiker og jeg sitter stadig i diverse barer og puber alene fordi jeg har lyst til å høre på dem.
Jeg har spist endel alene på restaurant når jeg har vært ute på reise ifb jobb, men jeg synes ikke det er noe stas. Ikke fordi jeg har blitt antastet, men fordi jeg synes det er ganske kjedelig å spise alene. Derfor blir det oftest et ganske raskt måltid. Men jeg har noen ganger kost meg i eget selskap også, når jeg tenker meg om.
Synes uansett det er lettere å spise lunsj ute alene enn middag sent på kvelden alene. Vet ikke hvorfor, kanskje fordi det er en setting som ikke er så sosial som en kveldsmiddag er «ment å være»?
Nei, jeg tenker litt det samme som Ellea her. En føler seg jo litt sånn på utstilling, hvis en sitter der alene. Men har man en bok eller et nytt blad å leser. Blir det på en måte anderledes. Da er man liksom «optatt» med noe.
Det er jo helt teit at en skal føle det sånn. Men for meg er det en liten fobi tror jeg.
Jeg går til og med heller ikke alene å spiser i kantinen her på jobb, da tar jeg heller med meg maten opp igjen. Men DET vet jeg i alle fall at er bare tull, så det må jeg slutte med.
Selvfølgelig gjør jeg det !
Har aldri tenkt tanken at det skulle være noe «rart» med det heller.
Jeg syns det er helt herlig å spise i fred og ro…..;)
Jeg går ut og spiser alene 😉 Riktig nok velger jeg ikke de «flotteste» restaurantene der jeg ikke ville likt å dra opp en avis eller en bok. Jeg har nok tenkt tanken at folk stusser over hvorfor man spiser alene – men det gir jeg vel egentlig blanke i 🙂
Janei, vettuhva. Jeg bodde alene i Oslo i 7 år, og det var ikke alltid slik at nettverket var tilgjengelig for selskapelighet, -eller at jeg ønsket selskap heller, for den del. Så, jeg gikk alene akkurat dit det passet meg. Nå nyter jeg å gå alene på restaurant/pub/bar når jeg er en tur i Oslo. Da kan jeg sitter der og suge i meg inntrykk, som jeg kan skravle hull i hodet på min kjære med når jeg kommer hjem 😀
PS: her hjemme blir det forsvinnende få besøk på noe som helst av uteliv, så her er ikke problemstillingen reell…
Uteliv kom og treng det på, her skal du motstand finne.
Både og, noen ganger alene, andre ganger med ungene. Det er veldig festlig. Da setter vi oss på vindusplass og ser skamløst på livet i gata….
Ikke overdrevent mye uteliv her jeg bor heller. Men jeg vente meg til dette i studietida (i urtiden… 70-80 tallet…) Det var rimelig, kjapt og greit å gå ut og spise – selv om det neppe var comme il faut for enslige kvinner å gjøre det i Irland på den tida. Men da hadde jeg jo den unnskyldningen at jeg var en uvitende utlending. Den gangen var jeg jo ung og pen, men kunne svare eventuelle påtrengende mannfolk på innbitt norsk. Det pleide jo å hjelpe.hehe
Men det er mindre av den slags enn man skulle tro. Hallo? Hvor ofte går du ut på restaurant og spiser for å kritisere de andre som spiser der?
Nei?
Tenkte jeg det ikke 😉
Jeg reagrerer overhodet ikke på det å gå ut alene. Men kan nok være enig i at det er noget lettere å ta en lunsj alene enn en middag. Jeg reiser ikke i forbindelse med jobb, så restaurantbesøk på kveldene blir så sjeldne at jeg iallefall vil ha noen med meg når jeg først går.
Men hva tenker dere om å gå alene på kino da? Jeg gjør det titt og ofte, men har venninner som føler det som et nederlag.