Deilig dag på fjellet



Sov lenge, våknet til stillheten på fjellet. Nesten.
Her har noen hengt opp en infernalsk, batteridreven klokke, som tikker – HØYT. Jeg tok ut batteriet, hehe. Hvem bryr seg om hvor mye klokka er på fjellet?
Nå er det bare knitringen av peisbålet og fjerne sauebjeller å høre. Ahhh

Har vært ute og gått en tur også, som seg hør og bør. Antagelig brutt de aller fleste fjellreglene, gikk alene, ingen visste hvor jeg skulle (ikke jeg en gang…), og jeg hadde ikke med meg så mye som en vannflaske eller sjokoladebit.
Hadde regnjakke og mobiltelefon, da. Og det er god mobildekning her på Ringebufjellet.
La i vei litt på måfå, men det ble til at jeg gikk stien over Trabelifjellet, og la en stein på varden på toppen. Det skal man visst ikke gjøre, i frykt for å få både riksantikvaren og kartverket på nakken, men, men.

Denne sauen var ikke mye folkesky…

Det var en fin tur. Ble bløt på beina, for det var vått i graset, og jeg fant ikke den riktige stien til å begynne med, så jeg måtte vasse i høyt gras og dvergbjørk. Men det gjorde ikke noe. Det er flott utsikt på toppen der, man ser både Jotunheimen og Rondane – for ikke å snakke om hele Ringebufjellet. Det er ikke for ingenting at de gamle filosofer tenkte mens de gikk – fortrinnsvis i en skyggefull hage. Naturligvis tenker man bedre når man går, særlig når man går alene og puster inn frisk fjelluft og det ikke fins et menneske i mils omkrets. (nesten, jeg så en mann med bikkje på lang avstand…) Noe av det samme må pilgrimene oppleve – pilgrimsleden skal selvsagt gås til fots, helst barbeint – det er ikke det samme å ta fly eller kjøre bil til målet. Underveis kan man tenke over sine synder, bli et bedre menneske både fysisk og psykisk, og det med å legge stein på varden er for pilgrimene et bilde på at man nettopp legger fra seg sine byrder underveis til målet.

Hadde vært fint å gå over fjellet til Nidaros en gang. Den løypa er antagelig ikke så full av folk som veien til Santiago.

Nå sitter jeg i hytta og fyrer og koser meg.
Denne hytta er nok i ferd med å bli trendy – her er verken vann eller strøm. Dvs – det er sommervann, fra en kilde i nærheten, solcellepaneler og gass. Så jeg lider ingen nød, har både dusj og kjøleskap. Og nå også internettforbindelse via mobilen.
Men stillheten er her fremdeles.

Leste lenge på senga i går – måtte bli ferdig med Val McDermids «The Mermaids Singing». Brr – glad jeg ikke er mørkredd, for å si det sånn. Kjempebra bok 🙂

0 comments for “Deilig dag på fjellet

  1. eirin
    27/08/2008 at 17:20

    Ser koselig ut på hytta!

Legg inn en kommentar