Det er mange som har skrevet noe om skattelistene i dag – ikke minst i lys av bloggedagens fokus på fattigdom.
Jeg har lagt igjen noen kommentarer her og der, skal ikke prøve å skrive noe vettugt, for jeg synes egentlig Hjorthen har sagt det som er å si.
PS
Bittelitt må jeg si likevel.
Det er hovedsaklig to grunner til at dette er noe herk.
1. Det må jo være det reneste hjelpemiddel for tjuver og kjeltringer? (Hvor er penga?)
2. Det er åpenbart at disse listene studeres inngående av barn og unge (mine barn er langt mer informert om innholdet i listene enn meg) – og i det senere kan selv tenåringer sorteres etter inntekt, formue og postnummer. Det er ikke bra.
Det er likevel argumenter for at dette bør være offentlig. Men det holder kanskje at man kan gå på likningskontoret og slå det opp hvis man virkelig har en god grunn til å gidde det? Er det nødvendig at det ligger søkbart på nettet for enhver nysgjerrigper?
Nei, det er slettest ikke nødvendig at det ligger ute for Gud og Hvermannsen. Før i verden måtte de med spesielle behov oppsøke likningskontoret, og ifølge stygge rykter gjorde de også det. 🙂 Kø!
Det kan jo ikke være andre behov enn nyskjerrighet som stilles og eventuelt misunnelse som trigges.
Jeg har ingen ting i mot at folk leser i avisen hva jeg tjener, dersom det interesserer dem. Men jeg vil helst ikke at tjuver og kjeltringer (eller telefonselgere) skal kontakte meg av den grunn.
Jeg synes heller ikke det er bra at jeg får så mange tilbakemeldinger fra den yngre garde om at dette faktisk er et tema i vennekretsen. Det var ikke det i min tid. Og takk for det.
Og a propos tjuver og kjeltringer…
En gang for mange herrens år siden hadde vi innbrudd i bilen. Mannfolket fikk stjålet sin «stresskoffert» – som han hadde mange viktige saker i. Han var selvsagt forbannet.
Men langt om lenge ble den funnet igjen – på taket på en av stedets fabrikker, som ligger litt avsides til…
Vi så jo bare for oss hva som hadde hendt – hehe
Kofferten var svart og stor – de som knabba den trodde sikkert den var min og full av «godsaker».
Kan så levende se for meg skuffelsen når de fant ut at den var full av noter og kirkedokumenter – og den raseriets kraft som kom over dem da de kylte den opp tre etasjer til fabrikktaket :D:D:D
Men mannfolket var jo glad for å få den tilbake 😉
Jeg synes fortsatt at listene skal være offentlige, men ser ikke helt nødvendigheten av at de skal være søkbare på nett. La dem ligge på ligningskontoret til gjennomsyn. På den andre siden så har jeg jo sjekket opp noen på listene… skal ikke stikke under en stol at jeg er nysgjerrig…
At aviser mener at de skal være på nett for å kunne drive «granskning» er reneste sludder, men utviklingen i mediene er jo en sak for seg…
Jeg har ikke engasjert meg særlig i skattelistene, men har fått med meg at det har vært debatt om hvorvidt de skal være tilgjengelig. For min del, er det viktigst å vite vår inntekt. Så bryr jeg meg ikke det grann om andres. For 2 år siden da skattelistene ble lagt ut, var barna og fant ut hva vi tjente. De var da 8 og 9 år, og syntes at alt over 100 kr var en formue. I lang tid etter dette, fungerte ikke argument som om at dette har vi ikke råd til. De bare refererte til skattelisten og påpekte at vi hadde masse penger. God helg, Hilde!
-Hanne-