Dirigenten slår an tonen.
Vi sang gjennom hele messen, noen kritiske partier flere ganger.
Hvorfor er et alltid mannfolka som surrer, mon tro…
Selv om jeg selv må ta noen runder på den aller siste tonen. Litt stusslig å ikke få med seg den =))
– en litt overraskende F i annensopranen – etter å ha surra rundt på fiss og i dur i taktene før. Den sitter enda ikke HELT i huet mitt, men jeg har tatt noen runder med klaveret etter øvelsen. Nå troor jeg den er der.
Det er ALLTID herrene som surrer. Særlig tenorene, er min erfaring. Kanskje tenorer har særlige personligheter? Hihihi!
Tvi-tvi i morra. Måtte sistetonen sitte som et skudd 🙂
«Dumm, wie ein Tenor» – er vel et velkjent begrep innen operasangerfaget. hehe De påstås å bruke hodet utelukkende til å frambringe resonans. Men Gud bevare min munn – en av våre tenorer later til å ha klart å¨spore opp den Stabat Mater-utgaven jeg ønsket meg på et musikkbibliotek i Italia. Så jeg sier ikke et vondt ord om arten..Dessuten var det første bass som surra mest på denne prøven – og altene som hadde flest sure toner. Skjønner ikke hva det går av den gruppa, de pleide å være sikre som banken. Men det er kanskje nettopp det – i disse tider 😉