Og nå vil regjeringen forby all klapsing av barn:
Vel og bra, men er det egentlig lurt å vedta lover som man ikke har noen mulighet for å håndheve eller følge opp?
Vi vet jo alle at nokså mange barn lever med problemer hver eneste dag som er langt verre for dem enn et klaps på baken i ny og ne, uten at noe gjøres med det overhodet.
Hva med å følge opp de lovene vi har i stedet? For ikke lenge siden ble en liten gutt funnet død i sitt hjem, med munn og nese full av papir. Han hadde mange fysiske skader, og retten fant det bevist at gutten døde som følge av stefarens mishandling, og at denne hadde pågått i lang tid. Stefaren fikk seks års fengsel. Hva ville straffen vært for tortur og drap på en voksen?
Helt nylig ble en lærer tiltalt for seksuelle overgrep mot elever. Det kom fram at foreldre hadde klaget på læreren gjentatte ganger, skriftlig og muntlig, men intet hadde skjedd. Barneombudet har gått til anmeldelse av rektor og andre formelt ansvarlige voksne for manglende oppføging av saken. Det er bra. Men det gjenstår jo å se at det skjer noe.
Selvsagt er ikke noe av dette noe forsvar for juling og ørefiker som oppdragelsesmetode, men jeg kjøper ikke argumentene som presenteres i VGs artikkel.
«Foreldre skal vite at de ikke har noen refselsesrett»
Neivisst? Jeg trodde faktisk at foreldre har plikt til å forsøke å få folk av ungene sine.
Og det bør innebære at uønsket oppførsel har konsekvenser i form av rimelig straff.
Det nytter ikke å snakke til en toåring som insisterer på å løpe ut i veien, det er faktisk nødvendig å gripe inn fysisk.(Og det er kanskje drøyt å kalle det «straff» – selv om ungen kanskje føler det sånn…)
Det nytter ikke alltid å snakke til tenåringer som er helt uspiselige heller – husarrest kan være på sin plass.
Hva gjør du med en unge i trassalderen som insisterer på å få hysterisk anfall inne på butikken og du faktisk er nødt til å få handlet middag?
Selvsagt er det bedre å planlegge dagen sin slik at man ikke trenger å handle med slitne og illsinte unger på slep, men jeg har faktisk en viss forståelse for at man i den situasjonen kan gi ungen et klaps på baken.
Lurer på hvilken strafferamme den nye loven skal få?
Klaps på baken til den voksne kanskje?
Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg egentlig vil hen med dette innlegget – men så lenge vi vet hvor mye grusom barnemishandling som foregår og hvor lite som faktisk gjøres med dette, føles det litt feil å bruke ressursene på å diskutere klaps.
Er det mer skadelig å få et klaps på baken enn å bli fortalt hver eneste dag at du er dum og udugelig? Mange barn og tenåringer opplever det.
Mange godt voksne forteller at de fikk da juling som barn, og tok så visst ikke skade av det.
Og det fins da nokså mange oppegående og psykisk friske folk over 50, så det kan jo hende de faktisk har rett.
Det fantes selvsagt også mange (og kanskje enda fler enn i dag?) som fikk juling hver gang far var full eller hadde tapt i kortspill også – og de tok helt sikkert skade av det. Som unger som opplever dette fortsatt gjør.
Barns rettssikkerhet må styrkes, men forbud mot klaps tror jeg er mer spill for galleriet enn noe annet. Det gir voksne en følelse av å ha «gjort noe» – men gjør det egentlig noe for de ungene som trenger det?
Nei jeg tror ikke det hjelper i de situasjonene du beskriver. Det gjør ikke dagens lover heller. Men det et slikt vedtak signaliserer er at det ikke er noen glidende grense hvor et «klaps» er akseptabelt og et «slag» ikke er det. Fysisk avstraffelse av barn er rett og slett ikke lov. Jeg tror det i seg selv er veldig viktig. Vold mot voksne er ikke lov, vold mot barn er ikke lov. Vi slipper å diskutere om ørefiken var et slag eller et klaps. Håndhevelse er klart viktig – men det er signaleffekten også. Og – ullne lover fører til tilfeldig håndhevelse.
PS – et nye kommetarfeltet ditt er buggy når jeg kommer med openid. Det feiler ALLTID på første forsøk.
Jeg er veldig enig med deg. Håndhev de lover som faktisk gjelder idag, så kan vi snakke om å gå videre når det fungerer tilfredsstillende. Det gjør det så avgjort ikke idag.
Vel. Hvis mannen min nekter å bli med meg ut på shopping, så har jeg ikke lov til å slepe ham med meg fysisk (eller motsatt er vel mer realistisk…selv om jeg har begynt å trene). Hvis samme regler skal gjelde for barn, så har mor heller ikke lov til å dra med seg den sinte treåringen opp i handlevogna – men er henvist til å argumentere?? Lykke til.
Det er forskjell på voksne og barn. Det bør det være også.
Det har vel vært en eneste sak i høyesterett hvor forskjellen på «slag» og «klaps» ble diskutert. Jeg har ikke satt meg inn i akkurat den saken, men det høres ikke særlig rimelig ut at dette skulle forestille det springende punktet.
Hvordan hadde egentlig ungene det?
Vi kan godt være enige om at det ikke er bra å slå barn, (eller noen andre…)men å vedta lover utelukkende for «signaleffekt» har jeg liten tro på.
Det tjener bare til å redusere respekten for loven.
Er det nødvendig å gå i detalj om slag, klaps eller annet i det hele tatt, da?
Jeg vil tro det bare øker sjansene for at kverulanter skal vinne fram i rettsapparatet.
Jeg tror det er viktigere å knipe flere systematiske barnemishandlere, enn at en furten eks skal kunne gå til anmeldelse av en mor eller far som en enkelt gang har mistet besinnelsen totalt og gitt en ørefik i desperasjon.
Enig med smgj. Signaleffekten + at vi slipper krangling om overgangstilfellene gjør at lovendring er på sin plass.
Lovteksten kunne gjerne dekke psykisk terror også – både mot voksne og barn. Gir minst like djupe sår.
Syns også det var modig og viktig av somalieren som tok opp maktesløshet overfor å oppdra barn uten å slå dem. Her trengs opplysningsvirksomhet – og slett ikke bare overfor innvandrere – om hva slags oppdragelsesmetoder som er effektive uten å krenke barnets verdighet.
PS – Jeg har også trøbbel med det nye kommentarfeltet. I går kveld måtte jeg gi opp, nå måtte jeg ha to forsøk.
Spørs om ikke dette kommentarfeltet står for fall, ja. Dumt, for det er fint når det virker 🙂
Jeg vil også legge til at dette ikke er en ny lov, men en lovendring. Jeg ser på endringen som en sårt tiltrengt presisering.
Hvem trenger den? Blir det mindre barnemishandling eller blir det knepet flere barnemishandlere?
Den som lever får se – jeg tror det ikke.
Med forutsetningen at et «klaps» er å regne som et overgrep – og at «et klaps» er en tøyelig betegnelse som i sin tur gir et smutthull som kan utnyttes så mener jeg at en lovendring gir mulighet for å ta flere, ja.
En lov er et redskap – redskapet må finnes, være tilpasset jobben som skal gjøres – dernest må det brukes. En lovendring gir ingen garanti for at loven blir verken mer eller mindre brukt enn før, men jeg tror at en lite tvetydig lovtekst uansett – i de sakene som kommer til doms – er et bedre verktøy for å få overgripere dømt.
Jeg tror ikke de virkelig alvorlige tilfellene av barnemishandling blir forsøkt bortforklart med at det var snakk om «klaps». Når barn kommer inn på legevakta med brudd og andre alvorlige skader, er man for lengst forbi den problemstillingen. Å presisere at «klaps» er forbudt, er bare egnet til å skape mer kverulering, ikke mindre – flere gråsoner og ikke færre. Foreldre er av og til nødt til å gripe fysisk fatt i ungene, og så kan man krangle til helvete fryser i ettertid om hva som egentlig skjedde – hvis man synes det har noe for seg.
Når det skal reises tiltale for barnemishandling, eller når det skal være grunnlag for omsorgsovertakelse eller andre inngrep vil alltid være et spørsmål om skjønn – uansett hvordan loven er formulert.
Derfor mener jeg det burde holde lenge å presisere i loven at foreldre har ansvar for sine barns fysiske og psykiske velferd, både praktisk og økonomisk.
Ellers kan det antagelig holde med de samme lovene vi ellers bruker – om legemsfornærmelse, legemsbeskadigelse og denslags.
Strafferabatt fordi offeret er mindreårig bør i alle fall ikke forekomme – heller det motsatte…
Problemet skyldes antagelig at vi trekkes med at opprinnelsen er en gammel lov hvor det står noe om hvilke former for korporlig avstraffelse av barn som er tillatt.
Stryk hele greia, sier nå jeg.
Det nytter jo heller ikke å forklare en toåring hvorfor H*N ikke får lov til å klapse (eller klype/daske/lignende) andre barn eller voksne hvis man selv bruker det som avstraffelsesmetode da? Har ingen forståelse for at folk skal ty til klaps på baken under raserianfall i butikker, tror ikke dette hjelper noe mer enn tilsnakk. om det er behov for en lov er en annen sak.
Mye viktigere å håndheve strengere lovene som allerede eksisterer ja.
Jeg synes det er bra at all vold mot barn skal forbys, også et klaps. Samtidig er jeg enig med deg Hilde i at det nok er mer skadelig å få høre at man er dum og udugelig enn å få et klaps på baken.
Jeg mener for all del ikke at det er greit eller bra å daske unger – bare så det er presisert. Jeg ser imidlertid ikke nytten av å spesifikt forby akkurat det. Hva skal et slikt forbud brukes til? Annet enn at det vil være svært beleilig skyts og ammunisjon for fraskilte foreldre med allerede høyt konfliktnivå – og en slik opptrapping vil neppe gavne barna. (Eller noen andre…)
Jeg er glad for vinklingen her, Hilde.
Og jeg kjenner også at fokuset på «klaps» er feil. Det er så mange unger som har det vondt i dag, og som opplever omsorgssvikt, jeg kunne ønske at barnevernet fikk et litt mindre foreldrerettsfokusert arbeidsmål og at man satte fokus, midler og energi mot de ungene som faktisk har det ganske jævlig, i steden for å akkedere rundt det der med klaps. OM barnevern og sammfunn noen gang kommer dit hen at et klaps over fingerne er det værste overgrepet som skjer mot barn, da har man kommet langt inn i en utopi tror jeg. Bruk ressurser der det er værst og jobb seg nedover – det er mitt gode råd, og min absolutte påstand i den sammenheng er også at et styrket barnevern – fokusert på barn – ikke foreldrerett – vil gi seg utslag på flere områder. Jeg hevder nok et gang at et kriminal-/narkotikareduserende tiltak er først og fremst å satse på barnevern.
Mna kan ikke banke noe inn i ett barn, men man kan elske MYE ut av det!
Det er forskjell på å bli «satt på plass» som en trassig toåring, og det å bli mishandlet og mishandlet og…………………
Det ble folk av meg også(som du skriver), men du verden så sårbar man blir….
Barn fortjener kjærlighet og trygghet!!!!!