Anita H2 har skrevet en uvanlig god og tankevekkende månedskronikk til forumet. (denne lenken kommer til å bli utdatert etter november, note to self: prøve å gjøre noe med det)
Hun har veldig mange gode poenger, og vi er nok mange som har tenkt i lignende baner. I alle fall de av oss som er gamle nok til ikke å ha vokst opp med internett som en selvsagt ting, og som kan huske en verden uten mobiltelefoner…
Det er forskjell på kommunikasjon på nett og ansikt til ansikt, det er det jo ingen tvil om. Og det er antagelig lettere å forstille seg på nett – gi seg ut for noe man ikke er, framstille bare solsiden av seg selv. Men det er også lettere å være ærligere, tror jeg?
Og det er også lettere å komme til orde, ikke minst i sin egen blogg. Eller på et hvilket som helst nettforum. Har man først tatt mot til seg og trykket på send/publiser – så står det der. Ingen kan avbryte deg. Selv den som vanligvis blir avbrutt og ikke sier stort i selskapslivet, kan faktisk få vist at han eller hun har mye å komme med.
Klemmene sitter løsere – det er riktig, noe jeg sannelig ikke har tenkt over før. Vi er mye flinkere til å rose og sette pris på hverandre i den virtuelle verden 😆 Men det er også mye lettere å skrive dritt, ingen tvil om det heller, men det skjer jo helst anonymt.
Verden endrer seg. Det har den vel alltid gjort. Også tidligere har det eksistert vennskap som ikke er basert på daglig kontakt ansikt-til-ansikt. En av mine triveligste hagebøker er «The 3000 mile Garden», basert på en brevveksling mellom en mann fra London og en kanadisk (?) dame, som brevvekslet i flere år om sin glødende felles hageinteresse, før de noensinne møttes ansikt til ansikt.
Og særlig for de som har litt sære interesser, og kanskje ikke bor i de mest urbane strøk, må jo internett være et funn og en gullgruve. Hvis man er interessert i 1700-talls lyrikk, og naboen bare er opptatt av jakt og traktorer, hvordan fant man likesinnede før? Man flyttet vel…
Den årvisse diskusjonen om andelen hagerelatert innhold i bloggene går for tiden på forumet. Noen synes det blir ALTFOR mye utenomsnakk, og er ikke interessert i å lese om annet enn hage. Andre er mer interessert i å bli kjent med hagere, og leser gjerne om deres andre interesser også, og deltar på sidelinjen i arbeid, familie og dagligliv gjennom lesningen. Den diskusjonen blir vi nok aldri ferdig med, men teknikken gir oss jo stadig bedre muligheter til å sortere innholdet etter hva vi selv ønsker å høre om.
Tenk på det du, om naboen/venninnen hadde hatt en sånn knapp, neste gang hun legger i veg med et langt foredrag om noe som interesserer deg midt i ryggen, mens du pliktskyldig må stå der og nikke og late som om du hører etter 😉
Og for å vise litt av hva jeg er opptatt av – litt musikk for Allehelgenssøndag:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=uHMt9wG0qK0]
Teksten er vakker, og ligger her, i original latin og engelsk oversettelse. Te lucis ante terminum
Å, den var vakker, Hilde! Fryser over hele meg 🙂
Hvor «går» man for øvrig for å finne musikk som passer til kirkelige merkedager og høytider? Jeg har lett på ulike vis på YouTube en stund, og «settla» til slutt på Sanctus fra Mozarts Requiem.
De musikalske snuttene dine setter jeg stor pris på, og de har ført meg inn i en virtuell verden av musikalske smakebiter. Uten at jeg trenger å greie håret eller være ferdig med frokosten, presentere meg med smørsiden opp og søndagssmil, – jeg kan bare nyte. En av sidene ved nettet som jeg liker.
Jeg kom bare til å tenke på denne, som vi sang i kantoriet for noen år siden. Enig i at den er aldeles nydelig. Jeg har jo også den fordelen at jeg har en residerende kirkemusiker, så jeg går sjelden først på nett etter sånt 😆
HYggelig at noen liker dem! Det er jo nok av dem som synes sånt er irriterende – særlig når det er musikk man ikke bryr seg om selv. Men da kan man jo bare la være å spille dem av. Denne hadde jo fine bilder også!
Ah… et godt innlegg. Selv liker jeg best å lese bloggere med flere fasetter enn én. I sær de jeg «kjenner» også fra andre steder – som hagegal og bottan.
Og så synes jeg vel at man bør lete etter løsninger selv i stedet for å forlange å få dem servert. Her i bloggverdenen er det jo så enkelt å hoppe over det som er uinteressant for hver og en. Moseplassen sin lenkesamling er jo allerede et glimrende alternativ for de som ønkser å lese rene hageblogger, såvidt jeg kan forstå.
Litt av en ide med av/hopp -over-knapp IRL. Jeg vet om enkelte kandidater for testjøring, hehe!
Jeg setter forresten også stor pris på dine musikalske snutter, om jeg ikke kommenterer dem så ofte.
En spoleknapp hadde ikke vært så dumt, nei, men jeg har enda mer lyst på en ctrl-z-knapp for å rette opp generelle feiltrinn og en søkefunksjon for ting som jeg ikke finner… 😀
Søkefunksjon hadde helt klart vært genialt, ja. Det er igrunnen en stor bug at det ikke fins allerede…:lol:
Ved å søke på hagegals hjemmeside fant jeg en lenke rett til november-innlegget, den lenken varer lenger enn november, tror jeg. Her er den: http://www.hagegal.info/index.php/de-hagegale/kronikker/476-anita-h2