Ikke for å forsøke å skremme bort noen – men jeg kan jo benytte sjansen til å si noe om denne typen skader – det er noe som ofte skremmer folk unødig. Ansiktet og hodebunnen har svært god blodtilførsel. Får man et forholdsvis dypt kutt i dette området, blør det MYE. Det er jo noe som skremmer både en selv og forbipasserende. Førstehjelpen er å legge på en stram bandasje – et hvilket som helst tøystykke kan brukes i nødsfall. Klem det fast med hånden, eller surr fast med skjef, slips eller hva som helst. Det bremser gjerne det verste. Så sant man ikke har pådratt seg indre skader som kraniebrudd eller hjerneblødning, er dette en nokså banal skade. Den gode blodtilførselen har den fordelen at det svært sjelden blir infeksjoner i sånne sår. Men den har den ulempen at det som regel danner seg en blodansamling under og rundt såret. Så dagen etter får folk seg en ny forskrekkelse: de oppdager at de er blå på steder hvor de ikke hadde skadet seg – særlig rundt øynene. Mange kontakter legen forskrekket igjen, og tror de har ytterligere skader. Så det er lurt å advare dem allerede før man sender dem ut ferdigsydd – selv om mange vel er såpass forskrekket at de ikke får med seg alt i en sådan stund. Blodansamlingen som har dannet seg er utsatt for tyngdekraften som alt annet, og vil sige nedover et stykke. Deretter omdannes den og tas opp igjen i kroppen som et annet blåmerke – den blir blå, svart, grønn, gul etc. før den til slutt forsvinner. Det kan se skummelt ut, men er helt ufarlig.
Jeg prøvde så godt jeg kunne med ispose og kompresjon i hele går, samt at jeg stort sett lå på ryggen (eneste jeg var i form til og..) i håp om at hematomet skulle renne ned i bakhuet. Men det hjalp ikke helt. To gedigne blåveiser har jeg fått, gitt. Jaja.

Obs ikke pene bilder, egner seg mest for spesielt interesserte

PS
Ellers vurderer jeg å saksøke GD som kaller meg en gammal kjerring på 58 😀
Eventuelt for dårlig norsk. Det er ikke godt å bli særlig klok på hvem det var som ikke overholdt vikeplikten i dette tilfellet. Det var heldigvis ikke meg – motparten har gitt politiet en grei forklaring: – hun begynte å skli, forsøkte å unngå å kjøre ned noen skoleungdommer i vegen, og valgte å krysse min kjørebane. Hun håpet sikkert det skulle gå bra, men det gjorde det ikke. Med alle fakta på det rene, burde det i det minste ligge an til et greit forsikringsoppgjør.