Nå hadde jeg egentlig tenkt å matblogge litt, men verdens beste ostekake blir ikke ferdig før i morgen, så det innlegget får komme da, hvis jeg ikke har hodet fullt av musikk. Og hvis kaka blir som den skal, vel å merke. Jeg tar bilder underveis…
Den pleier å være rimelig idiotsikker, men det er noen fallgruber underveis, så det har hendt den er blitt litt mystisk.
I morgen er dagen for «Nine Lessons and Carols».
Dette er – som før nevnt – en kjær tradisjon i England. Oppfunnet ved King’s College og hvert år sendt av BBC til de tusen hjem.
Dette er en musikkandakt – må vi vel kalle det. Den består av en liten innledningsbønn, deretter ni faste lesninger fra Bibelen – fra syndefallet til «I begynnelsen var Ordet». Vakre og velkjente tekster er valgt ut, et slags «bibelhistorien i et nøtteskall»?
Og for hver lesning tennes et lys, så følger et passende musikkinnslag.
I England leses tekstene etter streng rangordning: from a Chorister to the Bishop.
Fullt så strenge er ikke vi, selv om vi har lagt oss svært nær opp til originalen ellers. Men vi har pleid å invitere biskopen til å lese den niende teksten og lyse velsignelsen – så også i år. De andre fordeles mer uten persons anseelse. Noen fra koret, noen fra kirkeakademiet og tilgjengelige prelater…
Vi har pleid å invitere til et lite kveldsmåltid etter endt dyst – og det har vært koselig. Biskop Rose er en hyggelig og upretensiøs dame, jeg pleide å invitere min far og samboeren, slik at de kunne kjøre henne hjem etterpå, og eventuelt et par andre koselige folk.
I år har min kjære mann invitert alle prestene – for alle er nye. Biskopen, prosten og vår nye sogneprest. De er sikkert greie, men jeg kjenner jo ingen av disse, så jeg merker at det blir litt skummelt…
Det kommer et par kolleger av meg også da, til trøst =))
Får bare håpe ostekaken blir spiselig. Ellers blir det tunfisksalat – den er i alle fall idiotsikker. Det blir ikke tid til å lage mat i morgen, så alt må være ferdig.
Ostekake! Nam!
Lykke til, det høres spennende ut. Både gjestene og kaken!
Du er sikkert en ypperlig vertinne, og ostekaka smører selvfølgelig tungebånd og trivelsbånd så du må hive ut hele presteskapet til slutt. 😀
Vel – jeg nøyer meg med å servere tunfisksalat, chablis og ostekake, og ifører meg et blidt vertinnesmil. Alle disse folka er jo kolleger og har sikkert lyst til å bli kjent med hverandre. Jeg har hilst på både prosten og biskopen, ingen av dem virker sure eller vanskelige, og den nye sognepresten er etter sigende en kjekk ung mann. Så det går sikkert bra, selv om det er litt skummelt med så mange «fremmede» i heimen på en gang.
Som dissenter er jeg ikke medlem av Kirken den norske, men jeg ønsker dere hyggelig sammenkomst. 😀 Og på mine kanter måtte det nok blitt kun tunfisksalat og ostekake 😉
Jeg har både solo og farris også, da – til de som måtte foretrekke det :)Det er heller intet obligatorisk medlemsskap noe sted – det bare ble sånn denne gangen 😉 – det er slett ikke alle kantoriets medlemmer som er medlem av statskirken – det holder at man liker å synge, og holder tonen såpass at dirigenten er fornøyd. Og naturlivis at man ikke har noe direkte imot å være med på gudstjenester, siden det er en obligatorisk del av korets virksomhet.
Mitt innlegg var mest ment som ros av Hamar bispedømme da… (Jf. vest-egden Kristian Schjelderup som så gjerne ville bli biskop i sitt eget Agder, men som p.g.a. radikalismen aldri ble tatt med u vurderingen her…)
Jeg var ellers mest opptatt av Chablisen jeg; den hadde ikke blitt «godkjent» her i regionen.
Det er vel vertinnen som bestemmer hva som er godkjent? 🙂 Aner ikke om noen av disse liker chablis – vil de heller ha solo, får de det. Sikkert noen som kjører også. Jeg akter i alle fall å ta meg et glass chablis – antar det blir en lang dag i morgen. Må bake loff, støvsuge, stramme opp avkommet så de ikke roter mens jeg er borte – og så er det gjennomkjøringsprøve klokka fire, selve arrangementet starter klokka sju. Så nå burde jeg antagelig gå og legge meg snart…
Tilbaketråkk: In Freezing Winter Night « hildegoghagen