kan være lærerikt…
I dag har jeg fått et krasjkurs i Pindars Oder. Tror ikke det er noe jeg kommer til å forsøke å forstå fullt ut noen gang…
På musikkfronten er jeg også ute på viddene om dagen.
håndskrevne noter
Som jeg har blogga om før, så har jeg lett etter et nytt verk vi kan bruke til påskekonsertene som Vokalensemblet Cantarelle arrangerer i samarbeid med Mjøsensemblet.
Etter en del graving og nettsøk, fant jeg Stabat Mater av Brunetti. Dette verket finnes i en – 1 – innspilling. Noter klarte jeg ikke å oppdrive, men vi er så heldige at en av tenorene i Ringsaker Kantori er musikkbibliotekar og klarte å grave fram et håndskrevet og mikrofilmet manuskript i et bibliotek i Zurich. Og ikke bare det – han klarte å bestille en kopi.
Så nå sitter jeg her da – og forsøker å lage noe leselig av håndskrevne noter fra 1736. I våre dager har man data til det meste. Jeg har lastet ned tre forskjellige utgaver av FINALE – et program for musikere og komponister. Tror jeg klarer meg lenge med en av de enklere utgavene, men det er faktisk nokså morsomt. Og man kan faktisk høre satsene etterhvert som man skriver dem – en lur ordning for å høre eventuelle feil. Manuskripetet er jo ikke like leselig hele veien.
Noen som har bedre peiling enn meg får ta korrekturlesningen.
Her kan man høre et utdrag av den eneste innspillingen som finnes.
Hvis det krøller seg, får du bare si som de gamle sure konsertmesterne i filmen «Amadeus»:
. Too many notes!
Det hjelper nok ikke, hihi
Det gjorde neppe inntrykk på Mozart heller. Som det ble nevnt for meg i kveld – det var vel Mozart som skrev ned hele Allegri på gehøret – etter at den hadde vært innelåst i Vatikanet og forbudt for andre i lang tid.
Får prøve å få med de fleste 😀
PS
Og konsertmesteren i dette tilfellet sier neppe noe sånt. Han var her og spiste min Sauté de Boef à la Parisienne i går – i lange baner. Klager mottas ikke, den som kommer med det får korrekturoppdraget 😀
Haha, det skulle jeg likt å sett mht korrektur. Biffkjøttet hørtes godt ut. Mmmmm.
Tenk å ha en slik tonal hukommelse som ble Mozart til del. Folk glemmer at de ikke hadde opptaksmuligheter den gangen.
hm, og sett, kanskje. Men den biffgreia skal jeg sjekke oppskrifta på.
Fyttikatta, du imponerer meg, HildeG! Dette trur eg ikkje eg hadde gitt meg ut på….
Alt du kan!
Imponert her på min kant også!
Er jo ikke sikkert dere ville være så imponert over resultatet, da..
😀
Vi får nå se. Man vet jo ikke om det går før man har prøvd…
Som dere ser, er notene stort sett ikke så verst leselige. Problemet for moderne ensembler er at de opererer med andre «nøkler» – egen sopran- og altnøkkel som ikke er så forståelig for moderne sangere – i alle fall ikke med mindre de har spesialisert seg på denne typen gammel musikk.
Og det har ikke vi.