egentlig en ganske nedslående opplevelse. Nedramla drivhus, elg- og rådyrbæsj alle steder, nedgnagde busker og roser, sommerværet fra i fjor viser seg i form av uvanlig mye ugras (lite luking i pøsregnet i juli/august) og det er ALTFOR få vårblomster. Klosterklokkene som jeg allerede har blogga gjør sitt beste for å muntre meg opp, EN blåveis har sprunget ut – ellers er det smått stell. Mulig det bare er jeg som er for utålmodig. Har så smått begynt å rydde litt, men det er for tidlig å rake – det er bløtt og mange steder fortsatt nokså solid tele. Tør ikke begynne å klippe roser heller. Men det er meldt godt påskevær. Kanskje blir det noen hagedager på meg og?
Og min snille fader har lovet å ta en titt på de sørgelige rester av drivhuset. Jeg har ikke våget å røre det.
Æaj og æsj, da! Får håpe påskeværet får framm litt flere oppmuntringer…
Det håper sannelig jeg og. Og at drivhuset ikke er helt håpløst å reparere.