Nå er jeg hjemme igjen, og får blogge litt mer om treffet før jeg glemmer alt sammen.
Først og fremst: En kjempeinnsats av arrangørene, alt gikk knirkefritt, akkurat som i fjor. I tillegg hadde denne komiteen vært mer heldig med hotellet enn fjorårets. Evt. at personalet på dette hotellet hadde vært på smilekurs… Her var det lutter velvilje og god service å spore fra ende til annen.
Eller kanskje det var utsikten som gjorde dem vennlig stemt? Den var praktfull. Været var også nydelig, helt til det duskregnet ørlite i dag.
Maten var et kapittel for seg, og det var interessant å se historiske gjenstander og dokumenter de hadde tatt vare på, og å drikke kaffe i Quislings stue…


Rommet var helt greit, og senga god.
Lørdagen gikk med til foredrag. Det var interessant å høre om både geranier, klematis og nærsyntplanter – og de fleste av oss fikk en kjærkommen bekreftelse på at uansett hvor gal man måtte være, finnes det noen galere (hehe…)
Hagebesøkene var også trivelige. Berit, Ambjørg og jeg fant fram med god hjelp av TomTom og noe lokalkunnskap, og fikk med oss to nydelige rosehager. Det er nok ingen tvil om at klimaet i disse hagene – både fordi det er lenger sør, og fordi begge var lune villahager – er gunstigere enn hos meg, og rosene blir større. På godt og vondt 😉
Etter en lang og innholdsrik dag var det tid for festmiddag lørdag kveld.
Den smakte godt. Cristina var sprudlende toastmaster, Magnar demonstrerte at han kunne synge, men rekedansen så vi ikke noe til i år.
Den obligatoriske presentasjonsrunden er absolutt interessant, men minner meg stadig mer om et AA-møte: «Jeg heter hildeG, og jeg er hagegal…» Fordelen er jo heldigvis at hagegalskap, i hvertfall innenfor noenlunde rimelige grenser er både sunt og morsomt, og ingen grunn til å forsøke å kurere.
Deretter var det tid for quiz. Denne var produsert av undertegnede – med noe bange anelser. Man vet jo aldri om det man koker i hop er altfor lett eller alt for vanskelig…
Men folk gikk til oppgaven med liv og glød, i den grad at svært mange løp av gårde uten å betale for drikkevarene sine, men det ble ordnet i fred og fordragelighet neste dag 🙂
Nok et eksempel på personalets velvilje på denne plassen – jeg gikk jo rundt for å påse at ingen jukset og høre åssen det gikk og sånn, og det laget som hadde slått seg til i foyeren hadde ingen problemer med å rekruttere den ungen mannen i resepsjonen til å google opp intrikate poenger for seg…
Vinnerlaget fikk 22 poeng av 26 mulige, det må sies å være bra. De som fikk minst, klarte 8 1/2 og fortalte meg at jeg er en ond person…
Skal se om jeg klarer å legge ut quizen med lenke på forumet, så kan de som ikke var på treff prøve seg hvis de vil.
Men det blir ikke premie til dere da.
Kvelden ble avsluttet med auksjon.
Med stor entusiasme og varierende promille satt budene løst, og det kom inn masse penger. Det skal også sies at det var mange godbiter som ble auksjonert bort – med Ståle som effektiv auksjonarius. Noen ganger så effektiv at Gunda måtte holde ham litt i ørene, men det klarte hun med glans, hehe.
Jeg kjøpte ingenting, det var sannelig godt gjort. Det har kanskje noe å gjøre med at jeg rettet quizer for harde livet mens dette stod på. Vel er kvinner gode på multitasking, men det er grenser.
Til tross for kveldens strabaser kom folk seg opp til søndagsfrokost, og deretter bar det i vei på mer shopping. Asker staudegartneri og Hesleberg. Staudegartneriet hadde en del godbiter, men prisene var stive. Jeg kjøpte likevel en helleborus Blue Lady, som er en plante jeg har siklet VELDIG etter, en adonis vernalis som jeg også har lett lenge etter siden den forrige daua (må finne en bedre plass…), og en nellik som var veldig søt. Spørs om ikke det ligger an til et nærsyntbed også i hildeGs hage.
På Hesleberg slo jeg kloa i en Brother Cadfael. Denne er jo bare så lekker og duftende at jeg begriper ikke hvorfor jeg ikke har skaffet meg den for lenge siden. Men nå har jeg gjort det…
Helt til slutt var vi igjen samlet rundt hotellets fantastiske lunsjbord, så jeg tror ingen dro sultne derfra.
Dere som ikke var der kan bare angre dere, og begynne å spare til neste treff som blir i Rogaland – på ikke nærmere bestemt sted foreløpig, det kommer nok.
PS
En ekstra takk til Ståle for den flotte Ulla Silkens! Den er kommet velberget hjem, selv om jeg var en smule bekymret for den under 4 gale damers hageshopping i dag, hehe. Den skal få en hedersplass, med barnåler og skjellsand.