Jeg har tidligere fundert litt over dette spørsmålet. Artikkelen til Aslak Syse jeg tidligere har henvist til, og hele serien fra Tidsskriftet.

Det var en interessant dag i retten i dag, og det skal det bli også over helga når de to andre sakkyndige skal uttale seg. Det får ikke jeg fulgt med på i samme grad, da jeg er tilbake på jobb, men det blir vel referater å lese. Jeg synes Husby og Sørheim gjorde en god jobb med å begrunne sin konklusjon i dag. Det kom også veldig klart fram at psykiatri ikke er en eksakt vitenskap. Det finnes ingen schizofrenitest, selv om dette er et veldig fint ord og veldig vanskelig å stave. Det finnes et sett av diagnostiske kriterier, som ble nøye gjennomgått – men dette er jo kun et slags faglig konsensus om hvilke folk vi putter i denne sekken.

Både dommeren og Lippestad stilte mange interessante spørsmål. Er det riktig at det i seg selv er en vrangforestilling å mene at man skal bestemme hvem som skal leve og dø? Breivik har rett i at alle terrorister mener dette. Hadde han ment dette fordi han hadde fått telepatiske beskjder fra Mars om hvem som skulle dø, hadde vrangforestillingen vært temmelig åpenbar, men slik det står, synes jeg det virker som et åpent spørsmål. Det er jo også en klar svakhet ved denne rapporten at de åpenbart overhodet ikke har satt seg inn i høyreekstreme strømninger, tankegods og ideologi, men bare slår fast at det er ikke noe de kan vurdere. Jeg synes også at det er et tankekors at det finnes folk som har satt seg til doms over andres liv og død – og blir hyllet som helter for det. Se på Max Manus og nylig avdøde Sønsteby. De drepte tyskere og nazister etter beste evne, og de er våre helter. Hvem som er frihetskjemper og hvem som er terrorist kommer an på øynene som ser. Psykiaterne hevdet også at det var voldsfantasier og forherligelse av vold som drev Breivik. Selv sier han at han aldri har vært voldelig – med unntak av 22. juli – verken før eller etter. Og dette er vel ganske enkelt å finne ut av om er sant eller ikke? Og en fascinasjon for vold er dessverre nokså vanlig. Hvorfor selger ellers voldsfilmer og voldelige dataspill så godt? Heldigvis har de fleste tilstrekkelige sperrer til å skjønne at i virkeligheten får de ikke ett liv til og kan prøve igjen…

Jeg blir stadig mer overbevist om at det er en svakhet i norsk lovverk at alt henger på ordet “psykose”. Har du en diagnose, er du pr. definisjon utilregnelig og kan ikke dømmes for lovbrudd, uansett om de har noe med psykosen å gjøre eller ei. Men jeg kjenner psykotiske pasienter som har førerkort, for eksempel. Får de ikke bot hvis de kjører for fort?  At man har underlige forestillinger på noen områder, betyr ikke at man nødvendigvis er ute av stand til å fungere eller gjøre normale vurderinger på alle områder – som Husby også poengterte. Det er grunn til å minne om at medisinske sannheter er kortlivede og endrer seg ettersom man får ny kunnskap. Om ti år har kanskje ikke dette ordet samme medisinske betydning som i dag, og helt andre diagnostiske kriterier. Lovene endres ikke så kjapt, derfor er dette uheldig.

Det som bør vurderes er vel om vedkommende skjønte at det h*n gjorde var galt og konsekvensene av det eller ikke?