Det er vel noe som komme med alderen, men jeg har lett for å våkne om nettene. Det er som regel ikke noe problem, det er jo bare å surfe litt på nett, lese litt eller noe annet, til man blir trøtt og sovner igjen. Når man er på cruise, kan det jo til og med være litt spennende. Vi har jo et stort og flott vindu i lugaren, og siden utsikten stort sett har vært til grønne elvebredder, har vi så langt ikke sett noen grunn til å trekke for. Men plutselig ble mørke elvebredder avløst av betongvegger og kraftig belysning. Det minnet med så livaktig om dataspillet Wolfenstein- om det er flere enn meg som har spilt det… Spesielt den scenen hvor det ligger en svær båt inne i en slags betongbunkers…Jeg er ikke helt sikker på hvor vi er, men begynte å lure på om dette er en slags grense, en levning fra den ikke altfor fjerne fortid, da grensene i dette området var mildt sagt mer lukket enn de er i dag.

Nå ligger vi rolig inne i betongen, og vannet  stiger – mao, det er en sluse.

Vi var så trøtte etter å ha stått opp klokka fire, at vi avstod fra utflukten  «Wien by night» i går, og var egentlig ganske glade for at vi ikke hadde fått somlet oss til å bestille billetter til Tosca på Staatsoper, selv om det sikkert hadde vært fint, hadde det nok vært en overhengende fare for at vi hadde sovna…

I stedet ble det er rolig kveld på båten, en liten lur før  middag, og en aperitiff på soldekket. Sannelig er det ikke et annet ektepar fra Moelv her også, man skal dra langt for å treffe naboen, åpenbart, hehe. Reisebrosjyren skryter av at dette er et fransk rederi, kjent for sin gode mat. Middagen i går imponerte ikke, men det kan jo komme seg. For all del, det var spiselig, men ikke på noen måte bemerkelsesverdig.Været var derimot praktfullt, fortsetter dette, blir nok en del av tiden tilbragt på soldekket. Jeg fikk kjøpt meg to bøker på Kastrup. Utvalget der var dårlig, langt dårligere enn på Gardermoen, så det var synd jeg ikke hadde mer tid der. Skulle også gjerne lest noe historisk fra området vi passerer, men det kan vel ennå være håp om å  få fatt i noe slikt. Foreløpig har jeg lest et avsnitt i Val McDermid – hun er jo som regel god. Får skrive desto mer selv, kanskje…