I morges våknet vi i Bratislava. En spennende by – hovedstaden i Slovakia. Den ligger nær grensen, og har bare et kvarters vei eller så til både Østerrike og Ungarn. Historien er mildt sagt broket, men byen er i ferd med å komme seg etter nazister og kommunister – det bygges overalt. Vi hadde en svært interessant rundtur, med en rappkjeftet guide som snakket perfekt svensk. Fikk ikke spurt henne hvor hun har plukket opp det – men den var såpass idiomatisk at jeg vil tro hun har bodd i Sverige, eller at en av foreldrene hennes er svensk.

Først en liten byrundtur med buss, hvor vi stoppet ved byborgen med det nærliggende parlamentet i helt moderne stil. Dessverre, sa guiden – dette ble påbegynt i den tiden parlamentsmedlemmene kun ble kalt inn en gang i året eller to for å si «javel, sjef» – og etter revolusjonen ble det bestemt at det var for dyrt å rive det. Nå har visstnok representantene knapper for både «ja, nei og vet ikke» – hehe.

Men utenfor står Alexandr Dubcek

Til slutt en rundtur til fots i gamlebyen, som er utrolig sjarmerende og i ferd med å bli pietetsfullt restaurert. Et besøk i denne byen kan definitivt anbefales. Prisnivået er også behagelig (selv om det finnes unntak, guiden beskrev utsiktsrestauranten på broen som et sted hvor nordmenn fant prisnivået som hjemme, og svenskene kalte det «svindyrt» – og pekte ut klesbutikkene hvor prisnivået var astronimisk og størrelsene anorektiske…)

Nå sitter vi på fransiskanerplassen hvor det er internett – og vifter med tærne og ser på duene. Håper dere ikke har det så aller verst hjemme heller.