Nok en lang dag. Heldigvis mindre dramatikk på kontoret i dag, men det gikk jo slag i slag – selv om det var mer rutinepregete oppgaver enn i går.
Det var i hvertfall et par NAV-ansatte som fikk æren av å forårsake dagens rekord i undertegnedes adrenalinnivå…
Desto mer stress på legevakta.
Kunne ikke legge inn noen heller – de har stengt to avdelinger på grunn av norovirus.
Noe skikkelig dritt. Er man ikke syk før man blir lagt inn, etc…
Men nå er jeg da endelig hjemme. Arbeidsdag fra 08.30 til 23.00 er ikke noe for gamle kjerringer.
Haget? Nix. Rim på frontruta i dag tidlig, var for seint ute til å ta morgenens hagerunde for å se om det var noen roser der ute.
Er det rart det ble en dårlig start på dagen?? 🙁
Eirin har heldigvis fått borettslaget på banen, endelig – så nå kommer det et firma og tar drepen på beista. Takk og pris.
Jeg blir helt utslitt bare av å lese om dagen din jeg!
Hr. Firkantet er ikke god å komme ut for…
Får håpe dagen balanserer seg for deg utover. Tenk å ikke ha ro til å se etter rosene engang!
Hmm… er det bare noe jeg innbiller meg eller har det Noroviruset blitt litt mer hissig de siste årene? Hurtigruta ble jo hardt angrepet og det hotellet ved Gardermoen… var det sånne utbrudd tidligere også?
Huffda, det var da ille at «vi» farer sånn med adrenalinet ditt!
Vet sannelig ikke om noroviruset er blitt mer aggressivt? Det har i hvertfall fått mer pr…
Problemet med folk i NAV er at de er så vanskelige å få på banen- og gjemmer seg bak helt livsfjerne standardbrev. De er jo som regel greie (med noen unntak…) når man endelig får fatt i dem og får snakket til dem ansikt til ansikt.
Jeg har en pasient som for noen år siden fikk en livstruende komplikasjon som er en kjent bivirkning av et medikament vedkommende brukte på denne tiden. Dette ble naturligvis seponert, dyrt erstatningspreparat søkt om og godkjent av trygdekontoret. I flere år. Inntil det i år tydeligvis er kommet ny og nidkjær saksbehandler. Siden din lege (det er alltid legen som får skylda i de krøkkete brevene) ikke har godtgjort at du fortsatt lider av xxx, avslås søknaden om tilskudd…
Jaha – skal jeg gjøre et nytt forsøk på å gi stakkaren den gamle medisinen, og se om komplikasjonen kommer tilbake??? Og hvis h*n er så heldig å overleve, så skal NAV vurdere saken på nytt. Eller hva mener de egentlig?
Jeg skrev et personlig brev til saksbehandleren og utbad meg et konkret svar på det spørsmålet – venter nå i spenning.
I mellomtiden må pasienten betale selv.
Alt dette byråkratiet koster nok mer enn medisinen – men det er visst ikke så nøye.
grrrr
Aggerat. Jeg forstår deg fullt ut, Hilde!