I dag var målet pilegrimsmessen i Klosterkirken i Vadstena. Klokka tolv, burde være greit å rekke. Men i morgen skal vi hjem, og hvordan skal vi klare det? Den eneste laderen som fins i Motala er som sagt ute av drift, og hotellet kan ikke hjelpe oss – de har ikke egen parkering, verken med eller uten stikk-kontakt (note to self, sjekk dette neste gang du bestiller hotell, hadde heldigvis vett til å gjøre det på Dalseter). Vi har kjørt omveien til Mjölby for å lade for våre turer rundt i distriktet (tenk så mye billigere og mindre tungvint det hadde vært hvis vi kunne lade på hotellet og starte med full bil og null stress hver morgen?). Men fra Mjölby til Örebro er det litt for langt for en hurtiglading. Så jeg bestemte meg for å tusle ned på turistkontoret for å be om hjelp. De forutsettes i alle fall å ha lokalkunnskap? Da jeg kom ned der, trodde jeg at jeg pr definisjon hadde løst problemet. Turistkontoret hadde en reservert parkeringsplass med motorvarmer. Men det ante de ingenting om – «den har vi aldri brukt» . Den funka heller ikke, dessverre, ellers var de mer enn villige til å låne meg den. De kom med en del kreative forslag, men først tenkte jeg å gå ned til motormuseet vi besøkte i går – fordi vi hadde sett at de hadde utendørs kontakter og flere garasjer. Der var det stengt, men jeg fant betjeningen på nabohotellet. En sur, middeladrende mann, og en serviceinnstilt ung dame. Mannen mente at dette hadde de ikke noe med, kontaktene deres var for deres gjester i tilfelle noen kjørte elbil – og dette var utvilsomt mitt problem (som om jeg ikke visste det). Den unge damen var langt hyggeligere, og begge var enige om at det var en ikke tilstedeværende person ved navn Johan som var sjefen for dette. Hun lovet å prøve å ringe ham og sende meg melding senere. Jeg hørte aldri noe.

Men vi dro igjen til Vadstena, så på urtehagen og overvar en vakker gudstjeneste.

Vi spiste lunsj i Vadstene, og siden mannfolket hadde lyst til å se distriktets Domkirke, dro vi videre til Linköping. Domkirken var en åpenbaring av de sjeldne, og da vi kom dit, var det akkurat duket for bryllup. Vi listet oss stille inn etter brud og brudgom, satt stille under seremonien, og tittet på kirken etterpå. Fantastisk byggverk. Påbegynt på tolvhundretallet og utbygd i flere etapper.

Vi ladet for sikkerhets skyld igjen i Mjölby, og kom hjem med ganske mye på batteriet. Og forsøkte oss på nytt i hotellet ved motormuseet. Der stod det denne gang en særdeles hyggelig ung mann i resepsjonen, så nå står bilen der og lader. Forhåpentlig er den på topp i morgen.

Det feiret vi med et glass vin på hotellets uterestaurant, og deretter med et lett kveldsmåltid. Det var kjempebra. Og servicen uovertruffen.

I morgen er det tid for hjemvei. Vi har med soppkurv og blogger opplevelsene 🙂