Fjorårets tur var så vellykket at vi har lagt ut på togtur igjen. Og denne gangen skal vi helt unngå fly, er planen. Klok av skade, hadde jeg tatt meg fri avreisedagen, og halve dagen før. Det kom godt med, siste 2-3 ukene har vært så travle at jeg hele tiden har halset et nummer etter med tungen hengende som et slips, har det kjentes som. Men tror ikke jeg glemte noe viktig før jeg dro.
Som i fjor, startet turen med tog til Oslo og ombordstigning på DFDS til København. Vi tok oss tid til et glass hvitvin og en matbit i sola utenfor Østbanehallen.

Seileværet var om mulig enda bedre enn i fjor. Da så det ut til at pensjonistforeningenes generalforsamling hadde booket ut skuta, i år var det asiatisk invasjon.

Commodorelugaren var fin, med stort vindu og musiserende vin i kjøleskapet. Og TV på veggen.

I spisesalen flottet vi oss med en flaske champagne, men ellers var vi litt skuffet over kvaliteten på buffeten. Kanskje det er vi som begynner å bli gamle og kresne.

Morgendemring over svenskekysten

Før vi stod opp og oppdaget at Commodore-passasjerer har egen frokostbuffet. Stille, eksklusivt og ingen trengsel. Nydelig mat.

Takk til døtrene som finansierte denne luksusen gjennom milde gaver til jul 🙂

Så var det Tivoli, da. Mat på Færgekroen og rusletur i den gamle have.

Det er definitivt varmere enn i fjor. Da frøs jeg utenfor Peder Oxe og varmet meg med øquavit. Nå svettet jeg på Færgekroen og kjølte meg ned med kaldt øl.

Nå ligger jeg på sengen på Cabinn og blogger. Rommet er mindre enn Commodorelugaren, nødtørftig er vel ordet. Men det er sentralt og rimelig.

I aften skal vi i operaen – turens første forestilling – som er Den Flyvende Hollender. Min første Wagneropera – er spent.