Jens & co. later til langt på veg å ha kjøpt utspillet fra Høyre og Frp om at det høye sykefraværet er fastlegenes skyld. I tillegg skal det innføres enda mer kontroll og flere skjemaer for de sykmeldte selv.
Jeg begynner virkelig å lure på om våre topp-politikere må være de eneste som ikke har fått med seg hvilket kaos det er i NAV for tida. Og har vært leeeenge. Det er svært få sykmeldte som oppfatter NAV som noe annet enn en tilleggsbelastning, dessverre.
Og nå skal de få enda flere regler å forholde seg til?
For å komme med en forholdsvis grov, men forhåpentlig likevel forståelig forenkling: Det er tre typer sykmeldte folk.
– De som er borte fordi de er for syke til å jobbe, eller gjennomgår en slik akutt belastning (jfr biskop Baasland, eller flere av våre topp-politikere) at de ikke er i stand til å utføre arbeidet sitt. Svært mange av disse har mer enn nok med å takle hverdagen, eller gjennomføre krevende medisinsk behandling. For eksempel kommer temmelig mange kreftpasienter i denne gruppa. De gjennomgår svært harde behandlinger som varer lenge. De aller fleste av disse opplever alle skjemaer, stadige forsinkelser, misforståelser og diskusjoner med NAV som en tilleggsbelastning som i svært mange tilfeller gjør at de bruker lengre tid på å komme seg.
– De som er borte fordi de støtes ut av arbeidslivet. Arbeidslivet er krevende. Noen opplever at de ikke passer inn på arbeidsplassen sin. De mobbes, de er selv opphav til konflikter, de har en jobb de trives dårlig med eller ikke mestrer, slik at de blir en belastning for kolleger osv. Da ender det svært ofte hos legen med diffuse symptomer som utvilsomt er plagsomme, men uansett hvilke tiltak legen setter i verk, vil det ikke hjelpe – fordi årsaken ligger på arbeidsplassen. Noen arbeidsplasser er flinke til å ta fatt i slikt, de fleste er det ikke, og NAV er det null hjelp å få fra i slike tilfeller.
– De som er borte fordi de ikke er særlig innstilt på å jobbe eller føler noe ansvar for jobben. Dette er nok de færreste, men vi kjenner vel alle noen, hvis vi skal være helt ærlige. De som tar en tredagers så snart de føler seg litt slitne, og som stadig presser legen til å forlenge sykmeldingen med noen dager til.
Jeg tror dessverre ikke mer byråkrati, flere regler og mer kontroll vil hjelpe på noen av disse gruppene. Det vil bare gjøre det hele enda dyrere.
Resepten er vel egentlig mye enklere: Det må lønne seg for arbeidstakere å være på jobben. Når de får like godt betalt for å ligge hjemme på sofaen, er ikke det noe incentiv til å komme seg på jobb.
Og enda viktigere: Det må lønne seg for arbeidsgiver å legge forholdene til rette for at folk skal være på jobben. Nå er det mye mer lønnsomt å si til arbeidstaker – nei, her er det så mye å gjøre at vi kan ikke ha sjuke folk her. Hold deg hjemme til du er frisk. Her er det jo visse positive antydninger i forslaget. Selv om resultatet fort kan bli at arbeidsgivere vil kvie seg enda mer for å ansette folk med helseproblemer, som Dagbladet skriver.
Folk som går til cellegift og strålebehandlling, eller langvarig psykiatrisk oppfølging, bør få lov til å drive med det i fred, til de er friske. Det bør være mulig å sette inn tiltak når de begynner å nærme seg – med tanke på yrkesveiledning, planlegging av evt. nødvendig omskolering og kanskje hospitering på aktuelle arbeidsplasser mens folk fortsatt er sykmeldt eller mottar medisinsk attføring. Det er umulig i dag – vanntette skott mellom ytelsene og fleksibilitet lik null.
Og folk i gruppe 2? Det er jo virkelig VANSKELIGE problemer. Mye greiere å la legen sykmelde dem enn å ta fatt i ubehagelige ting for de fleste arbeidsgivere, og jeg har så langt til gode å oppleve at noen har fått noe hjelp fra NAV (eller noen andre) med slike problemer.
Også de siste da. Her er det antagelig også for de rødgrønne mye bedre å la disse skylde på sykdom enn å gi arbeidsgiver rett til å sparke unnasluntrere eller trekke dem i lønn, eller hva?
Det må legges inn en karensdag, slik at det ikke skal være altfor fristende å ta en tredagers, slik som det gjøres nå! Enkelte ser faktisk på desse egenmeldingsdagene som ekstra feriedager!!! Det er jo desse som ødelegger for de andre som virkelig er syke. Jeg har adri opplevd misbruk i noen stor grad på min arbeidsplass, men det er nok fordi jeg arbeider i en liten bedrift på 70 totalt. Da blir det til dels veldig gjennomsiktig, og misbruk blir fort avslørt. Heldigvis! Det er vel ikke uten grunn at de rødgrønne kommer på banen akkurat nå i desse svineinfluensa tider! Vi blir jo oppfordret om å være hjemme i 8 dager, for å begrense smitten. Og ikke bare de voksne blir syke, men barna deres også, så det blir mange sykedager. Men det er ikke riktig at arbeidsgiver skal belastes alt dette. Nav ja, det er jo blitt en katastrofe, og så blir det enda verre? Nei, hvor skal dette ende? Velstands Norge? Uff…..
Vet ikke om karensdag er svaret, men slik systemet er nå, er det jo de som stadig tar seg tredagers som ekstra ferie som tjener mest på at systemet er som det er. De får jo like godt betalt enten de går på jobb eller ikke. De som derimot er syke lenge og blir borte mer enn ett år og går over på attføring eller annet – de opplever et betydelig inntektstap. Systemet bør helt klart være slik at det lønner seg å jobbe. Og fo arbeidsgiver å legge til rette for å holde folk på jobb.
Dette er eit sårt tema for meg. Dette står eg oppi med begge beina…. Hos meg er følelsen av å ikkje klara yta max i samfunnet eit nederlag. Alt snakket om den store sjukefråværet gjeld jo meg ! Synest det er urimleg at eg skal straffast økonomisk når eg ikkje har anna valg. Å leva på trygd er ikkje akkurat økonomisk lukrativt. Skulle sååå gjerne klart full jobb…. Nav kan opplevast som ein ekstra belastning, men midt oppi dette systemet fins det lysglimt. Min saksbehandler er ein av dei ! Eg hadde synest det var lettare eg om Nav sprang litt etter meg, faste avtaler f.eks. , for eg har ikkje alltid overskot til å springa etter….. Men når dette er sagt må eg nok også sei at veien fram til forståelse hos legen har vore minst like vanskelig som alt dette andre…. I dag har eg landa godt i det at eg skal yta max ut frå mine forutsetninger, og har fått god hjelp både frå lege, Nav og arbeidsgiver. Men kanskje Nav skal brukast meir ift. den siste gruppa du nemde på ? Eller skal arbeidsgivarane ta dette opp med arbeidstakarane på ein annan måte enn praksis i dag……. Er menneska viktigst eller pengane ??
Dette er i alle fall ikkje noko me løyser med nokre tastetrykk . Det er viktige spørsmål, og eg set pris på å bli engasjert og til med litt filosofisk på morgonkvisten…. Ha det godt.
Dette er langt fra noen enkel problemstilling, nei – fordi årsakene til fraværet er kompliserte og mangfoldige. Mange føler det nok slik som deg. Som jeg skriver over, er det jo de som skofter regelmessig som tjener mest på den sykelønnsordningen vi har i dag, og det blir feil for meg. De som virkelig er dårlige eller har problemer med å klare seg i arbeidslivet av ymse grunner – over lang tid – er taperne. Disse føler ofte som deg, at de blir uglesett i tillegg. Det er noe feil her, men akkurat hva, og hvordan det skal løses er det helt klart ikke gjort på null komma niks å finne ut av.
Hvorfor fokuserer så mange på dem som skulker jobben?
Hvorfor er så få interessert i å se på hvordan lovendringene fra 2004 og 2006 er blitt fulgt opp?
Tre parter skulle samarbeide. NAV ble pålagt å kontrollere. Men hele tiden har det vært fokus på den ene part:
“Fra i morgen kan nærmere 500 sykemeldte i Østfold miste sykepengene sine fordi de ikke har god nok plan for sykemeldingstiden.”
leste vi i 2004, 8 uker etter at loven ble innført. Og bråk om denne innstrammingen hadde det vært. Men etterpå ble det stille -.
– Inntil arbeidsgivernes ansvar ble ytterligere understreket etter Valla-opprørert i 2006, men nå i 2009 er det dokumentert at arbeidsgivere bryter lov og avtaler.
I den grad legenes ansvar nevnes så er det at de blir beskylt for å være for snille – overfor arbeidstakeren. I hvilken grad de sjekker og følger opp forholdet til NAV og arbeidsgivere er det få som forsker på og bryr seg om.
Nå veit vi at NAV og arbeidsgivere bryter de nye lovene.