Hadde sterke planer om å blogge middagen i dag – men er som vanlig elendig på å ta bilder. Det mest fotogene var selvsagt desserten, og den ble det ikke noe bilde av.  Men vi serverte den sedvanlige traktkantarellsuppen. (Oppskrift her) Hovedretten var elgkarbonader, siden min gavmilde svigerinne har etterlatt seg 1,4 kg elgkarbonadedeig her. Brukte denne oppskriften, men tilsatte litt ekstra krydder.  Min mor mente karbonader skulle krydres med allehånde, nellik og ingefær, og det er jeg igrunnen enig i.

Det øverste bildet er naturligvis karbonadene under utarbeidelse. Det kryptiske bildet under er julens restepoteter, som er skrelt og malt på kjøttkvern. Lagde potetmos etter Lenes angivelse, og hjemmelaget potetmos er jo bare noe helt annet enn poseguffe. Vi merket oss det i Praha for noen uker siden også. Siden jeg ikke har noen potetstapper (selv om jeg er helt sikker på det lå igjen en her etter min mor…. må ha kasta den i et anfall av sinnsforvirring), brukte jeg kjøttkvernen. Men det fungerte greit med kjøttkvern, potetmosen ble bra og ikke helt pulverisert som posemos. Det er jo egentlig veldig greit å lage potetmos fra grunnen, og dersom man ikke tar det så nøye at den er helt “most” så kan man sikkert bruke stavmikser eller lignende, og gjøre det like kjapt som med pose. Og har man ferdigkokte restepoteter er det jo ingen sak.

Desserten var Dronning Mauds fromasj. En god og ganske lettlaget dessert – men uhorvelig mektig. Min erfaring er at folk spiser omtrent halvparten av det som er angitt i denne oppskriften, som jeg bruker, bortsett fra at jeg synes det er godt med lag med rørte jordbær i tillegg til fromasj og sjokolade. Og det er en fordel å beregne denne nøyaktig – for den holder seg IKKE. Neste dag er den helt uspiselig.