I dag har jeg vasket og ryddet. Og ellers brukt tiden til å tenke litt.
Hagen er i ferd med å avslutte for i år, det er vel ikke lenge før det hele ligger under snøen, selv om det fortsatt blomstrer en og annen rose der ute.
Årets hagesesong har vært litt på det jevne.
Jeg hadde ikke den helt store frøinspirasjonen i fjor. Lite ble sådd, med den følge at det var desto bedre plass i drivhuset og på timeplanen til å følge opp andre ting. Tomatene og agurkene ble ganske bra.
Rosene er også blitt uvanlig fine i år. Jeg prøvde jo å dulle litt ekstra med dem siden jeg skulle få så celebert besøk av Nordisk Roseweekend.
Besøket var trivelig – svært hektisk og svært kortvarig =))
Og jeg har bestilt 50 nye roser for levering til neste år, hovedsaklig historiske stilkroser. Stilkroser har en kort historie, dette er stort sett snakk om enkle stilkroser som er mer enn 50 år gamle. Skikkelig nerdete, med andre ord.
Ellers har jeg nerdet så det holder på andre områder.
Mitt lille vokalensemble har nå i mange år avholdt årvisse pasjonskonserter ved inngangen til påsken, i samarbeid med Mjøsensemblet.
Vi startet med Stabat Mater av Pergolesi.
Etter hvert som behovet for en viss variasjon meldte seg, begynte jeg å surfe litt på nett, og fant en nederlender (nå avdød- fred over hans minne…) som var enda mer nerdete enn meg (og de fleste andre)
Han har samlet ikke mindre enn 233 innspillinger av forskjellige versjoner av denne hymnen fra 1200-tallet, og i tillegg mer enn 400 utgaver som aldri er innspilt.
Du slette tid..
Her fant jeg først Stabat Mater av Alessandro Scarlatti.
Den har vi nå framført to ganger – og forhistorien er bemerkelsesverdig. Dette verket ble bestilt av en fattig nonneorden i Napoli. De framførte den trofast hvert år i Den Stille Uke, inntil de så seg råd til å skifte den ut, og henvendte seg til Giovanni Battista Pergolesi. Med andre ord: en direkte forløper. Og absolutt verd å framføres.
Nå har jeg funnet en skatt til:
Stabat Mater av Giovanni Gualberto Brunetti. Som nok hadde Pergolesi som forbilde, – særlig innledningssatsene er de rene parafraser. Men etterhvert blir det stadig med spenstig, og det er tydelig at han også bringer inn egne ideer.
Det finnes en – 1 – innspilling av dette verket, av et sveitsisk ensemble.
Og på U Tube finner man det meste.
Men så var det notene da. Fins de i det hele tatt kommersielt tilgjengelig? Jeg leter…
Så spennende! Detektivarbeid de luxe. Kanskje Kjell Hillveg kan vite noe? 🙂
Vi fant den. Ved hjelp av Bjørn Rune Kristmoen, som sporet opp håndskrevne noter i biblioteket i Zürich. Vi fikk dem på mikrofilm, og de ble overført til digitalt format av Oddvar Eiksund, Olaf Aasen og undertegnede. Så nå har vi forestått nordeuropas eneste framføringer av denne, trur eg…