Holdt på å skrive en sur kommentar i Britt Åses blogg her for et øyeblikk siden…
Det er ikke pent, og jeg skal la det være. Smaken er dessuten som den nedre del av ryggen.
Om jeg synes det meste Vamp lager låter likt og som en dårlig etterligning av irsk folkemusikk, så får andre få ha sin smak i fred =))
Så kan jeg heller poste noe jeg selv liker bedre og synes høres mer autentisk ut.
|
Enya representerer noe nytt – og sikkert temmelig omdiskutert, men likevel tuftet på tradisjonene
|
Phil Coulter synger heller ikke folkemusikk her, men den gjorde inntrykk i sin tid (og fortsatt? det er nok av slike områder i verden…) – og bygger på tradisjoner.
Da jeg reiste til Dublin i 1976 var den ganske ny (eller kanskje ikke en gang kommet før litt senere?)
Og livet i Derry (eller Londonderry, som engelskmennene vel fortsatt kaller det) – var nok tøffere enn i dag, nå er det heldigvis lenge mellom hver gang vi hører om «bombed out bars»…
Takk og pris.
Så hadde jeg et klipp med The Dubliners – med en VIRKELIG folkesang. Men jeg sliter litt med å få til disse videoklippene. Den som har lyst kan jo søke på YouTube selv – den jeg hadde funnet var «Will you come to the bower» – men de har mange andre som er verd å høre også…
Hvorfor må nordmenn på død og liv forsøke å etterligne irsk folkemusikk?
(Jeg grøsser fortsatt over «Gje meg handa di»,….) – vi har da så mye flott folkemusikk selv – hva med å ta for seg noe av den?
Dubliners er herlig. Enya også. Liker visst det meste, jeg 😉
Ellers tror jeg kanskje du hadde ment litt annerledes om du hadde vært på Vamp-konsert. Jeg synes de maler utrolig spennende lydbilder, og dette med «etterligning» av irsk folkemusikk (om det var det du sa), -det er det egentlig forsvinnende lite av – slik jeg opplever det i alle fall.
Jeg uttaler meg jo egentlig om noe jeg ikke har minste rede på her 😉
men det lille jeg har hørt av dem har ikke fristet til å betale for mer – for å si det sånn.
Men hver sin smak – jeg hisser meg heller ikke opp over musikk, andre får like hva de vil 🙂
PS
Men hva synes du om Phil Coulter? Kan virke sentimental – nå så mange år etterpå, men det han synger om er virkelig og vel så det, det var slik det var. Så jeg skjønner godt at han ønsker å bli husket for denne sangen.
Phil Coulter var stor i heimen vår då eg var barn! I ettertid syns eg kanskje det er i svulstigaste laget, men det vekker gode minner. «Gje meg handa di» har alltid irritert meg også, spesielt sidan melodien egentlig er ei irsk folketone og høyrer til Yeats sitt dikt «The Salley Gardens». Ein av mine all time favourites, og mitt og søs sitt tostemte party piece under diverse irske familietilstelningar der det blir forventa at alle skal synge.
Ååh, no vil eg tilbake!
Hehe, jeg brukte Sally Gardens som allsang på fest for noen år siden – i det jeg regnet med at alle kunne melodien, og ikke hadde vondt av å lære den riktige teksten…
Tjuveri kalles sånt 😉