Noen ganger synes jeg litt synd på meg selv. De siste ukene har på mange måter vært litt ekstra slitsomme – flere av mine pasienter har fått alvorlige diagnoser. Dette er naturligvis mest slitsomt for dem selv og deres pårørende, men jeg liker meg også best når folk blir friske eller i det minste friskere. Å følge mennesker gjennom alvorlig sykdom med uviss utgang kan på mange måter være tøft, selv om det også er meningsfylt og givende på sin måte.
Desto større pris setter man på lyspunkter i hverdagen. Et par av mine pasienter som jeg har fulgt i mange år, troppet opp på kontoret i går med en nydelig rosebukett og et veldig koselig kort. Det er veldig fint å få vite at det man gjør blir satt pris på.
Og det er jo alltids nok av dem som klager.
Selvsagt er det lov å si fra om man ikke er fornøyd – ofte hjelper det også.
Men det er også lov å si fra når man ER fornøyd. Det hjelper ofte enda bedre:D
Så her er dagens utfordring – til meg selv og alle som måtte finne på å slenge innom denne rotebloggen:
Si fra når du synes noen gjør noe bra. Det er ikke nødvendig å kjøpe roser heller, litt skryt og anerkjennelse holder lenge 🙂
(Men roser er selvsagt heller ikke å forakte)
Så hyggelig, da! Fint at noen ser at doktorn også kan trenge litt «trøst» av og til 🙂
Tror nok ikke de hadde noen anelse om at jeg trengte noe trøst – men jeg tror alle liker at det de gjør blir satt pris på? De fleste av oss får alltids nok kjeft og kritikk 😉
Å rose burde vere like naturleg som å rise…. Dessverre er det liksom litt «unorsk» å seie noko fint til andre, men eg er veldig enig med deg i at det burde vi bli flinkare til. Når det av og til skjer blir ein både forundra og veldig glad! Cherie
En fin påminnelse for oss alle!
Jeg planlegger «julekurv» til de ansatte i bhg til Jonas. Tenkte det kanskje virket litt «smiskete» – men er jo bare fordi jeg vil vise at vi setter stor pris på den jobben de gjør.. de blir sikkert glade 🙂
Slike små oppmerksomheter er så koselige. Det koster så lite og gleder så mye.
Roser, ja, takk! Eller en flaske vin eller en velhengt skinke! 😉
Det er ikke vanlig å gi hverandre ros. Underlig. Og smått destruktivt.
Flott oppfordring, Hilde.
Jeg er uskolert, men overkurset – og effekten av et smil, ros, og det å vise takknemlighet er undervurdert ;). Og det trenger ikke alltid innebære å få noe, selv om det også er utrolig hyggelig. Noen ganger kan takk og et smil – eller å være konstruktiv og rolig fremfor sint og kritisk gjøre store utslag rett vei.
Merkelige ord fra ei lita kjeftesmelle blir kalt Pluto av eieren av bedriften hvor hun jobber (fordi hun bjeffer så mye…).
Men jeg forsøker å kompensere, denne uka har jeg kompensert med å henge opp en navnet sjokoladeadventskalender til alle ansatte på spiserommet, jobbet meg opp noen poeng der.
og Erin – i min datters barnehage var det å gi de noe uaktuelt – jeg var innmari misfornøyd. Barnehagen til sønnen min er imidlertid så utrolig bra, helt unik. Og det er jeg veldig glad for, jeg parker ham jo der store deler av tiden. De ansatte der gir utrolig mye av seg selv til ungene -og etter å ha sett barnehager hvor det ikke er tilfelle forsøker jeg å vise litt takknemlighet til sommer/jul. En blomst, en vinflaske… Jeg ser ikke på det som smisk – kun velfortjent takk.
Det skal vel mye til at folk oppfatter en påskjønnelse, ros eller hyggelig hilsen som smisk, med mindre det blir avlevert på en slesk og smiskete måte eller med medfølgende betingelser..
Det burde vært en selvfølge å gi ros, både privat og på jobb. Nytt motto for dagen, kanskje? Hvem fortjener noen godord i dag?
Vi burde nok alle bli flinkere til å strø om oss med ros og oppmuntringer, det koster lite men betyr utrolig mye 🙂