Neivisst, ja…

Syke skal ikke ha dårlig samvittighet. Men selvsagt får de det, så mye som det har stått i media om dette i det siste. Men det er virkelig ingen sensasjon at sykefraværet har økt med 11 % fra tredje kvartal i 2008 til tredje kvartal i 2009. Det er naturligvis fordi media har vært fulle av svineinfluensahysteri, og folk har fått beskjed om å holde seg hjemme i 7 dager dersom de hoster litt og har temp på 37,5 – for ikke å smitte andre.
Så hva er egentlig dette for noe???
Folk med store psykiske problemer, og andre sykdommer – som allerede har mer enn nok dårlig samvittighet for at de ikke er på jobben – noe som vanligvis bidrar til å gjøre dem sykere – får enda dårligere samvittighet av tidens medieoppslag.
De som helst vil ha minst 14 dagers sykmelding for den minste filleting er immune mot sånt.
Hvis vi har råd til å la folk bestemme selv hvor syke de er, så bør vi opprettholde dagens sykelønnsordning.
Hvis vi mener sykefraværet bør reduseres, bør det koste litt å ta en tredagers egenmelding (for egen sykdom, ikke for syke barn…, og folk som har kroniske sykdommer, for eksempel migrene – som er enkelt å dokumentere og medfører hyppigere fravær enn normalt bør få lempeligere ordninger), og det bør innføres økonomiske fordeler for arbeidsgivere som virkelig gjør en innsats for å bedre arbeidsmiljøet og legge til rette for at folk kan fungere på jobb til tross for helsemessige handicap. Her er det STORE forskjeller, og i dag gjøres det lite eller ingenting på dette området. Det bør også tas høyde for at det er forskjell på mulighetene for tilrettelegging i en bedrift med 7 ansatte og en bedrift med 7000 ansatte….

12 tanker om “Neivisst, ja…

  1. Og tror du ikke de lange helsekøene har noe med statistikken å gjøre? Det tror jeg…..

  2. Jepp.. enig med deg her.
    Jeg er en typisk slik som aldri er borte fra jobb. Er jeg syk, så er jeg som regel borte i en dag eller noe. Ser ikke på en tredagers som en selfølge at man da MÅ ta alle tre dagene.

    Men nå ble jeg mobbet tilbake på jobb.. er faktisk sjuk. Feber, hodepine og svimmel. Var hjemme i går, men fikk så mange kommentarer om at det bare var fordi det var så kaldt ute, at jeg måtte gå tilbake i dag.

    Det er litt trist. Ingen takk å få her nei.

    -sukk.. måtte bare sutre litt.

  3. Hva med å innføre gradert refusjon for arbeidsgivere? De som har lavt sykefravær får premie?
    PS
    Da kommer det sikkert sutring a la de som har mange kronikere sliter med det… Men kanskje tiltak for å REDUSERE sykefraværet, for eksempel med tiltak for tilrettelegging, premiering for tiltak mot mobbing etc? Gulrøtter virker alltid bedre enn pisk.

  4. Hva mener du med at det bør koste litt å “ta en tredagers” ?
    Man tar jo ikke en “tredagers” for moro skyld ?
    Det er vel bedre å lytte til kroppen sin, og bli hjemme i to tre dager, enn å presse seg på jobb for så å bli sykmeldt i lengre tid.

    PS.
    Jeg ser frem til premien ! 😉

  5. og den arbeidsplassen din Turbolotte…..der burde de VIRKELIG skamme seg !

  6. Hørte på radioen i dag at de lærde strides om hvor stort problemet egentlig er.
    Dersom dette faktisk ER et problem, så tror jeg det kan være fornuftig å flytte noen av kostnadene over fra langtidsfravær til korttidsfravær. Det er nok noen som tar en tredagers for moro skyld, dessverre. Dette ville være mindre fristende dersom de faktisk tapte litt penger på det. Dette er nok et større problem på store enn på små arbeidsplasser – der man har et personlig forhold til kollegene og sjefen, og vet at andre må jobbe mer hvis man er borte, kvier de fleste seg i det lengste for å bli hjemme – ofte mer enn de har godt av. Føler man seg derimot som et nummer i rekka, er det lettere å bli hjemme om man er i litt dårlig form en dag. Nokså mange arbeidsgivere kan fortelle om at dette som regel gjelder de samme folka hver gang…

    Det er ingen som er sykmeldt i ett år eller mer for moro skyld. Men er man det, reduserers utbetalingene så mye at det er et stort problem for mange. Dette er det merkelig nok ingen som trekker fram i diskusjonen.
    Dette er gjerne folk som enten har helsemessige problemer som gjør at de har nedsatt arbeidsevne, eller som på en eller annen måte er utstøtt fra arbeidsplassen sin. Er man sykmeldt mer enn 16 dager, er det ingen ting som stimulerer arbeidsgiveren til å få vedkommende tilbake på jobb, tvert om – er dette en person man “ønsker å bli kvitt”, er det jo bare å fastholde at ingentin er mulig å tilrettelegge for å få vedkommende tilbake i jobb – og det offentlige betaler.
    Hvilke utstøtingsmekanismer som finnes på arbeidsplasser rundt om er også lite framme i debatten.

  7. Bra innlegg, Hilde.
    Jeg tror dessverre, Kirsten, at en del mennesker tar en tredagers for det som for andre fortoner som som “for moro skyld”. Det er sågar noen som betrakter disse tredagersene som en rettighet som må brukes opp, a la ferie.

    Det er ikke lett, dette her, og uansett hva man sier og hvordan man sier det, vil noen bli støtt.

    Hvis det var arbeidsgiveren til Charlotte som oppførte seg slik at hun følte seg mobbet tilbake på jobb, bør vedkommende snarest få seg en over truten, eller fingrene, eller noe.

  8. Hilde, har du forresten lest Agderforsknings forskningsrapport om unge uføre i Aust-Agder? Den kom nå nylig, og er veldig interessant. Aust-Agder sammenlignes med Hedmark, Finnmark og Møre og Romsdal.

  9. Jeg synes forresten er det ufattelig teit å bruke tallene for 3.kvartal 08/09 som sammenligning. Det er så lett gjennomskuelig at det er helt pinlig.

    Nå skal jeg opphøre med denne spammingen min 😳

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *