Debatten om den nye loven om kriminalisering av sexkjøp raser videre og blogginnleggene begynner å bli noe mer nyanserte.
Det er klart at dette er et vanskelig spørsmål.
Prostitusjon er noe de fleste ikke ønsker, og når det nå etter sigende er blitt slik at menn ikke kan gå på Karl Johan lenger uten å bli antastet (stakkars?… kanskje det har lært dem noe?) – så er det klart noe må gjøres.
Og det var ikke ironisk ment en gang.
Dersom prostitusjonen florerer åpenlyst på hovedgata i vår hovedstad, så er det noe feil et sted. Denne gata burde være et trygt sted for både menn og barn, uten følge av tante Sofie.
Dersom flertallet av de prostituerte som står der og antaster stortingsrepresentanter og tilfeldig forbipasserende er offer for trafficking og menneskehandel, så er det enda mer åpenbart at det er noe VELDIG feil et sted.
Men er det beste midlet for å komme dette til livs å kriminalisere sexkjøperne?
Kanskje – hvis man tenker veldig kortsiktig – og det gjør dessverre ofte demokratisk valgte politikere.
Det vil helt sikkert få en stor del av prostitusjonen vekk fra gata, for de stakkars tusseladdene Mads Larsen gjør seg til talsmann for vil jo helt sikkert ikke fortsette å kjøpe sex av nigerianske traffickingofre midt på Karl Johan dersom de risikerer å bli arrestert.
I Sverige har det vært forbudt å kjøpe sex siden 1999. Et flertall av befolkningen ønsker å opprettholde denne loven, men det er ingen (?) som tror det er blitt mindre prostitusjon hos söta bror. Det foregår naturligvis bare andre steder – og som vanlig går det ut over de svakeste. Prostituerte blir mer avhengig av bakmenn og organistatorer.
Det er ille, men det som er enda verre er at de som mest trenger hjelp blir vanskeligere å oppdage og hjelpe.
Og er de borte fra gata og mediebildet, blir det antagelig mindre press og lobbyvirksomhet for å hjelpe dem også. Sånn sett et snedig trekk fra våre politikere i disse finanskrisetider.
Men for de prostituerte blir situasjonen verre – det er jo både dokumentert og aldeles opplagt – når disse tingene foregår mer i det skjulte, er det den svake part som lider. De prostituerte får mindre tilgang på hjelp, mindre beskyttelse mot vold og overgrep og det vil være vanskeligere for kunder og andre prostituerte som ser mindreårige på vei inn i miljøet å gripe inn.
Sinte feministbloggere her i landet har stort sett nøyd seg med å gjøre narr av porno-Mads og vennene hans.
Det er jo ikke særlig vanskelig.
Jeg blir igrunnen litt trist ved tanken på at noen ikke er kommet lenger siden feminismens spede start på syttitallet enn at menn fortsatt er fienden.
Noen menn er fienden. Noen kvinner har også merkelige holdninger. Skal man komme videre så må vi kanskje løfte blikket litt? Og kanskje til og med innrømme at noen- både menn og kvinner – tenker annerledes enn vi gjør selv, og at de er i sin fulle rett til dette, og kan være både fornuftige og reflekterte?
Årets politiske blogg i Sverige 2007 er skrevet av en prostituert kvinne – som også har vært framme i norske media flere ganger.
Den beste måten å bekjempe prostitusjon og menneskehandel på er å bedre menneskers kår i de fattigste delene av verden, sette fokus på barns oppvekst – bekjempe barnemishandling og seksuelle overgrep.
Og dernest å tilby prostituerte som ønsker det hjelp og støtte i å komme seg ut av rusmisbruk og sexsalg – heller enn fordømmelse . Kriminalisering av horekunder vil beskytte samfunnet mot å måtte se prostitusjonen hver dag, men det vil ikke beskytte de som trenger det. – Dette er for dårlig, og jeg mistenker at det er ren kosmetikk.
Om kvinner som Isabella Lund i en alder av 42 velger å begynne å selge sex – er det samfunnets oppgave å forby det?
Vi kan gjerne synes det er kvalmt, men hun vet hva hun gjør.
Jeg leste artikkelen til Mads Larsen i forrige uke i Aftenposten, og ble mektig provosert. Jeg synes dette med prostitusjon er et meget vanskelig emne, men den nye loven synes jeg bare et dum. Det kommer ikke bli slutt på sexsalg, det kommer bare til å gå under jorda som i Sverige. Vanskeligere å få tatt bakmennene tror nå jeg. Uansett synes jeg at enten så må de få dette legalisert (uansett hvor kvalmt jeg synes det er), eller så må de forby alt, både av kjøp og salg. Det lovforslaget som blir realitet 1. januar er hverken fugl eller fisk. I et ideelt samfunn skulle ikke dette eksistere, men vi lever langtfra i noen ideell verden dessverre.
Ved en legallisering vil en i hverfall kunne ha en legekontroll med de som selger, og de kan få opptjent pensjonspoeng. De har det sånn f. eks i Nederland og i Danmark. Jeg er helt i mot det egentlig, men jeg ser heller ikke så mange alternativer.
Meget vanskelig dette her…
Det er vanskelig. Se henvisningen i min forrige post om prostitusjon til Floken i nettet. Det er en logisk og gjennomtenkt post om dette. Det er dessverre ikke sånn at alt man ikke liker er det bare å forby, så forsvinner det…
«Den beste måten å bekjempe prostitusjon og menneskehandel på er å bedre menneskers kår i de fattigste delene av verden, sette fokus på barns oppvekst – bekjempe barnemishandling og seksuelle overgrep.
Og dernest å tilby prostituerte som ønsker det hjelp og støtte i å komme seg ut av rusmisbruk og sexsalg – heller enn fordømmelse . Kriminalisering av horekunder vil beskytte samfunnet mot å måtte se prostitusjonen hver dag, men det vil ikke beskytte de som trenger det. – Dette er for dårlig, og jeg mistenker at det er ren kosmetikk.»
Jeg er så enig med deg!! Ett av minstekravene til en lovbestemmelse må da være at det er mulig å håndheve den. Jeg får en veldig vond smak i munnen.
Godt bidrag til debatten!
Det er selvsagt ikke enkelt å få til store endringer på kort sikt, men det er det jo aldri. Men jeg tror det er mange tiltak som vil virke bedre enn forbud, ihvertfall. Du er inne på flere viktige ting her.
I tillegg lurer jeg på om det ikke også kan være mulig å påvirke hvor mange som blir horekunder? Hva slags forventninger møter gutter til sin seksuelle atferd? Blir det snakket om i tide? Her er det selvagt forskjell på foreldre, men det spørs om det ikke er et problem at vi ennå snakker såpass lite åpent om sex, spesielt med barn. Jeg vet ikke hvordan seksualundervisningen er i dag, men jeg synes ihvertfall at kommunikasjon og holdninger bør være viktige tema. Man må faktisk lære å oppføre seg, og sex er ikke noe unntak.
Jeg er enig i at et forbud ikke vil fjerne prostitusjon eller hjelpe de som motvillig prostituerer seg.
MEN jeg kjøper også argumentet om at det at sex kan behandles som en vare – helt lovlig – også påvirker synet på seksualitet ovenfor kvinner som ikke selger sex – på en negativ måte. Jeg har ikke løsningen, men jeg hadde ønsket meg en framgangsmåte som hjalp prostituerte istedet for å skyve dem i skjul, og som samtidig signaliserte at seksualitet ikke er en handelsvare. I stedet for et forbud burde det antakelig være handlingsplaner koblet til en klar grunntanke a la menneskerettighetene eller «vær varsom»-plakaten. Altså samlende etiske(?) retningslinjer.
Enig med smgj og abre i at det er viktig å formidle noen holdninger her, ikke minst til den oppvoksende slekt. Men det er nok en kamp i motvind for å si det mildt. Det er jo ingenting som selger så godt som sex, og denne holdningen gjennomsyrer hele samfunnet og alle medier. Prostitusjon er jo bare den ene ekstreme enden av skalaen.
Jeg synes også det er interessant å lese bloggen til isabella som beskriver det hun gjør som en helt grei tjeneste å yte mot betaling.
Det er en holdning man kan mislike, men å forsøke å presse henne inn i en offerrolle hun ikke selv er enig i blir å legge litt feil premisser for debatten, syns jeg.
Spørsmålet er slett ikke enkelt, men denne loven blir feil for meg.
Den fjerner problemet fra politikernes dørstokk, bokstavelig talt – men den gjør livet mye verre for dem som faktisk ER ofre for menneskehandel og desslike. Og for dem som gjør dette av ren nød. Undersøkelsen som Fafo har gjennomført, viser at en god del utenlandske kvinner gjør dette selv – uten bakmenn. Det er antagelig økonomisk nød som driver dem, og da er det vanskelig å klandre dem, synes jeg. Selv om de utgjør et moralsk ubehag og en helsefare.