Her er en av de julesangene som gir meg tårer i øynene… Begynner kanskje å bli gammel og lettrørt 😀
Denne er komponert på 1700-tallet. Teksten er antagelig enda eldre, muligens fra 1300-tallet, og lyder slik i original på latin:
Adeste Fideles
Laeti triumphantes
Venite, venite in Bethlehem
Natum videte
Regem angelorum
Venite adoremus
Dominum
Cantet nunc io
Chorus angelorum
Cantet nunc aula caelestium
Gloria, gloria
In excelsis Deo
Venite adoremus
Dominum
Ergo qui natus
Die hodierna
Jesu, tibi sit gloria
Patris aeterni
Verbum caro factus
Venite adoremus
Dominum
Den er oversatt til mange språk. Vi synger den norske oversettelsen etter at biskopen leser den niende teksten under «Nine Lessons and Carols». (Åpningen av Johannesevangeliet – I begynnelsen var Ordet). Dette er fast – i likhet med Once in Royal David’s city som prosesjonshymne. De andre innslagene varierer fra år til år.
Dette er det samme arrangementet som vi bruker. Denne diskanten i nest siste vers noe av det som gjør meg glad for å ha konvertert til sopran 🙂 – det er en «hårene reiser seg i nakken»-opplevelse….
Mektig!
Takk for en fin formiddagsstund i julestemning!
JAH!! jeg sitter her med opptil flere tårer i øyekroken, ståpels i nakken og et smil som går helt rundt! Og, -et minne dukket opp. Det må jeg blogge hos meg sjøl.
Takk igjen, Hilde 🙂
Nydelig stykke musikk, ja. Julesangen over alle julesanger – sammen med «Deilig er jorden».
Den har jeg sunget i kor en gang for mange år siden. Nå gleder jeg meg til å begynne å synge igjen 😀