Så var endelig helga kommet – og vi har luftet Stabat Mater av Giovanni Gualberto Brunetti. Et verk som har støvet ned i biblioteket i Zurich i nesten 300 år. Bortsett fra håndskrevne noter på nevnte plass, finnes det så vidt meg bekjent en eneste innspilling, som er gjort av et sveitsisk ensemble.
Med hjelp av to koselige karer med mer peiling på musikk enn meg, har jeg bidratt litt til musikkhistorien de siste månedene, med å gjøre verket tilgjengelig for sangere og musikere i dag. Notesatsen er kopiert fra de håndskrevne gåsefjærmanuskriptene (mikrofilmkopier), til digital notesats i Finale. Et arbeid som krever nøyaktighet og konsentrasjon – i alle fall for meg som ikke er musiker av fag. Altnøkler og soprannøkler brukes ikke i dag, i alle fall ikke av sangere, så her må transponeres – ned en ters, eller opp en septim. Fort gjort å gå i surr.
Og så har vi øvd masse – det var vanskeligere enn i alle fall jeg trodde. Musikken var litt annerledes skrevet på den tida, Brunetti holder seg med massevis av løse fortegn som gjør at det kan være litt vanskelig å følge logikken i musikken av og til.
Men det var jo faktisk på konserten at vi alle fikk høre verket i sin helhet, med strykere, solister og alt. Mulig jeg er litt forutinntatt, men det var en opplevelse. Det ble litt ekstra spennende med noe sykdom i koret – og vi tåler ikke mye av det siden vi er så få. Men det gikk bra. Vi hadde en god følelse selv, og publikums og avisenes respons er god. Har postet link til to anmeldelser på cantarelle.wordpress.com.
Søndag gjentar vi samme konserten i Lillehammer, forhåpentligvis med alle sangere friske og på plass, og forhåpentlig også med minst like mange tilhørere som i RIngsaker. Her var konserten godt besøkt, og forhåpentlig gir både den gode anmeldelsen i GD og det dårlige påskeværet folk lyst til å gå på konsert.
Etter fredagens konsert var det tradisjonen tro en samling her i huset. Det er alltid fint å kunne sette seg ned og prate litt med de som har vært med på det samme – og man blir både sulten og tørst av å synge (og sikkert spille også…). Det er greit å holde selskap når gjestene har med maten, her har vi alltid gjort det sånn at alle som har mulighet tar med seg litt mat – og i år var det et spesielt bugnende bord. MASSE deilig mat. Og mye av den ble igjen på mitt kjølerom, så her er det ikke laget noe mat i dag, nei…