.. for de store juleforberedelser her i heimen. Nå har jeg gravet en oksefilet og laget røre til strull. Den skal få stå og svelle litt før jeg begynner stekingen. Det kommer til å ta sin tid, har laget firedobbel porsjon. Baker ikke mange forskjellige sorter, så det får heller bli litt mer av hver. Strull er godt.
I år bruker jeg oppskrift etter Henriette Schønberg Erken i kokeboka «Tradisjonsmat fra Hedmarken».
Har dessuten ambisjoner om å gjøre et nytt forsøk på melkefrie medisterkaker – de forrige ble gode, men litt mystiske i konsistensen.
Og dessuten å legge sild. Som før bemerket, må silda legges den 19. dersom den skal være takandes på lillejulaften. Og det skal den jo. Det gravede kjøttet må jo ligge en dag eller to til. Så må det kokes saltlake til sylta – det burde vært gjort i går, men det ble det sannelig ikke. Man kan ikke rekke alt heller. Den får heller ligge en dag ekstra i andre enden.
Julevasken har jeg planer om å sette bort til avkommet, all den stund de nå har fått juleferie. Jeg, derimot, jobber både mandag og tirsdag, og det blir nok ikke rent lite å gjøre antar jeg.
Ellers får jeg ikke klage over overdreven jobbing denne jula. Ikke en eneste vakt. Kun kontordag mandag 29. – og det blir nok mest konfekt- og mandarinspising tenker jeg. Bank-i-bordet. Ingen har vel lyst til å være nødt til å gå til doktoren med noe akutt midt i romjula…
Juledager på legevakta kan jo derimot ofte være en blandet fornøyelse, i alle fall utover i romjula når festinga begynner å dra seg til. Men det slipper jeg i år 😀
PS
Notat til neste års bruk: Denne oppskriften på strull er mye bedre enn den jeg har brukt før. De blir tynnere og lettere – mye mer kniplingsaktige, og det skal de jo være. Den gamle Henriette visste nok hva hun gjorde. Men hun kalte dem Kajas krumkaker. Navnet strull dukket ikke opp før på tredvetallet. Selv om min far (som er født i 1930) påstår hardnakket at det heter skrull. Vi «krangler» om det hver jul… Kanskje like godt å kalle dem krumkaker.
De har en tendens til å bli veldig fort brune i mitt elektriske jern. Noen brente kaker er jo bare fint for sangstemmen (vakre barn har jeg jo nok av allerede), men det skulle jo helst bli noen lekre til fatet i jula også. Men jeg tror ikke jeg gidder å plukke fram mormors gamle krumkakejern i støpejern – selv om det sikkert hadde gjort susen. Får heller vurdere å slutte å blogge mens jeg steker kaker =))
I den store staden litt sør for deg – Brumunddal altså – heter det skruller. Jeg skal steike goro og baselerkaker i dag. Goroa blir en tung fornøyelse, jeg må LØFTE jernet for hver snuing opp fra min keramiske koketopp, ny sia sist jeg stekte. Det går vel! Vurderer å anskaffe hybelkokeplate til det bruk, men det ble ikke i år.
Kan du ikke – selv med keramisk topp – bare bikke jernet opp og trille det rundt på den kulen i enden som er til det bruk,da?
At brumunddølene ikke kan stave forbløffer meg ikke et øyeblikk, men min kjære far er fra Fåberg og burde ha bedre vett =))
Ingenting som en god nabokrangel, hihi!
Skal forsøke rulletipset. Kanskje med en klut under kula. (Men jeg mistenker at det er en fikanta klump på gorojernet, krumkakejernet har kule.)