Har fundert på å skrive et blogginnlegg som en kommentar til Harald Eias tv-serie Hjernevask. Jeg har moret meg over programmene. Harald vet nok om dette til å stille gode spørsmål. Hvordan han har redigert svarene er det åpenbart en del som er blitt sure over. For meg ser det først og fremst ut som om han har trampet på noen akademiske tær som helt åpenbart hadde veldig godt av litt tramping og offentlig eksponering. I våre dager er det lettere enn noen gang å søke opp kunnskap og gjøre opp sin egen mening. Det medfører både muligheter og ansvar…
Men det har vel kunnskap alltid gjort. Det er ikke lett å skille humbug fra seriøs forskning. Og enda vanskeligere å skille god seriøs forskning fra dårlig eller mangelfull seriøs forskning.
Forskjellen på autoritet eller autoritær holdning/hersketeknikker kan også noen ganger være vanskelig å få øye på…. Det danner seg et hierarki og en hakkeorden innefor forskningsmiljøer på lik linje med alle andre miljøer hvor penger og prestisje står på spill.
Det innlegget jeg gjerne skulle skrevet har abre skrevet allerede:
anbefales!
Ah… jeg er stadig sikrere på at dette skillet mellom kropp og sinn er en blindvei. Men jeg tenker også at «kjønn» som identitet/kulturell konstruksjon ikke er en boolsk verdi, men to delvis overlappende mengder, hvor samfunnet hadde hatt godt av større albuerom.
Hvorfor kobler vi f.eks klær og kjønn? Ut over å gi plass til pupper for de som trenger det (henger ikke engang entydig sammen med biologisk kjønn) så har ikke klær og kjønn noen logisk sammenheng.
At vi bruker klær som kjønnsmerkelapper er et av de sosiale konstruksjonene hvor jeg skulle ønske at guttene fikk like stort albuerom som jentene har fått etter at vi inntok buksene.
Skillet mellom kropp og sinn er helt klart en blindvei, men likefullt en hardnakket forestilling i de flestes bevissthet – som vi dessverre kan takke kirken for. Det ville være å håpe at vi en dag kom fram til at alle har samme verdi og krav på respekt som menneske, uansett hvilken «bås» man tilhører, på den ene eller den andre måten. Om vi noen gang klarer å heve oss over å sette hverandre i bås er antagelig en enda større utopi – men det burde da ikke være SÅ vanskelig å fatte at alle mennesker er forskjellige, og bør få lov å ha sitt eget særpreg, sine egne styrker og svakheter etc. uansett om man har en merkelapp som sier at man er mann/kvinne/muslim/kineser/svenske/homofil/kristen/jøde/kommunist eller hva som helst?
morder/terrorist/barnemishandler/voldtektsforbryter og sånt bør antagelig fortsatt kvalifisere til samfunnets reaksjoner.