Skal ta i meg noe av det jeg skrev om Anthony Trollope i innlegget The Warden. Dr. Thorne var ikke en av de romanene han selv satte høyest – men kritikerne har i ettertid gjort det, og ment at dette er et av Trollopes beste verk. Og jeg må bare si meg enig. Selv om man skjønner nokså tidlig hvilken vei det går, er dette en utsøkt studie i menneskers motiver og dumheter. Og Mary Thorne er så visst ingen pappfigur. Det er forsåvidt ikke Lady Arabella, Augusta Gresham eller Bridget med kjevlet heller…. Anbefales!
(og hva med Mrs. Proudie i den forrige – Barchester Towers 😉 – blir bare stadig mer imponert og får mer ut av disse bøkene nå enn da jeg leste dem for første gang for ørten år siden)