Jeg fikk rett i det jeg skrev i mitt forrige innlegg – dette var en høyreekstremist. Det er ingen glede i å få rett om noe som helst i denne sammenhengen – dette er bare tragisk uansett. Men tross alt er det bra at vi kan stå sammen om å ta avstand fra en slik avskyelig handling, og slippe en vanskelig og uhåndterlig debatt om innvandrere på toppen av det hele.
Som jeg har skrevet her og der. Det var opptil flere “islamistiske grupper” som spratt fram og påtok seg “ansvaret” for disse terroranslagene. Som en kommentator fra BBC sa: “Various idiots come out of the woodwork as usual. They are not at all credible”.
Jeg håper de sitter igjen med vondt i magen i forhold til at de har påtatt seg ansvaret for handlingene til en islamfiendtlig rasist. Det viser i min bok med all ønskelig tydelighet at en terrorist er en terrorist er en terrorist. Uansett om slike grusomme handlinger begås av jihadgrupper eller ariske riddere er de avskyelige, og det har vi nå fått merke til gagns.
Noen hatgrupper er lansert på Facebook og andre steder, men i det store og hele har folk i Norge så langt taklet denne grusomme hendelsen med verdighet, kjærlighet og omsorg. Ullevål blir nedrent av folk som vil gi blod. Folk står i kø for å melde seg som frivillige på Sundvollen eller delta i søket etter de siste savnede.
All ære også til statsministeren og de andre involverte i regjeringen, kongehuset, politiet og andre som har frontet dette i media så langt. Kanskje spesielt til AUF-leder Eskil Pedersen som selv ble beskutt og tok omsorg for de evakuerte fra Utøya. Media har også stort sett oppført seg pent i denne saken, selv om mange som lå i dekning og desperat gjemte seg for drapsmannen opplevde å bli oppringt av media, med den fare det medførte – og media var der i helikoptere før politiet kom til stedet. Det sier vel noe om hvor ressursene er i dette landet. Politikammeret som fikk meldingen om skytingen hadde en patrulje – dvs. to personer – tilgjengelig. Neppe noen båt. Likevel har de fått en del pes for at det gikk “altfor lang” tid før politiet var på stedet. Det viser seg at det gikk en time, og at beredskapstroppen var der samtidig som de lokale. Mer kan man neppe forlange.
Nå leter vi alle etter forklaringer. Hvordan kunne noe slikt skje i dette lille, fredelige landet? Her er vi tross alt glad i hverandre alle sammen, ikke sant?
Det har vært mange kommentatorer både på TV og internett, som har analysert gjerningsmannens såkalte “manifest” det er åpenbart i stor ustrekning kopiert fra andre høyreekstreme voldsmenns tanker og ideer. Det er ingen tvil om at dette er en politisk handling – selv om det framstår som utrolig amatørmessig å bombe regjeringskvartalet etter kontortid i fellesferien – da må man da utelukkende ramme vaskehjelper og ferievikarer?
Eller AUFs ungdomsleir – ingen av disse har noen politisk makt – ennå. Men hvis man ønsker å gi et bidrag til Arbeiderpartiets valgkamp til høsten – så kan man vel ikke gjøre det bedre enn dette, så makabert det enn er. Selv Siv Jensen er AUF’er nå… Å skyte barn med kaldt blod – selv om man er uenig i deres politiske standpunkt – hvor motbydelig er det mulig å bli? Jeg spår et sterkt oppsving for AP i neste meningsmåling. I så måte har drapsmannen oppnådd nøyaktig det motsatte av det han ønsket.
Men hvordan kan slikt skje?
Det er allerede mange bloggere som har skrevet mye vettugt om dette. Jeg begynner med VamPus: Han var en av oss. Han var det. En nordmann, født og oppvokst i vårt trygge land, uten spesielle traumer i barndommen eller seinere. Likevel ender han med et livssyn som gjør at han ser det som nødvendig å skyte tenåringer på sommerleir med kaldt blod.
Hvordan kunne det skje?
Det er vel dessverre ikke så vanskelig som vi skulle ønske. Det er mange – inkludert forsvareren hans – som mener at han er psykisk syk. Dette må vurderes av sakkyndige, men mange års nitid planlegging og så strukturert oppførsel som denne gjerningsmannen har vist, tyder absolutt ikke på at han er psykotisk. Andre beskriver ham som helt vanlig. Mye av det han kommer med i sitt såkalte manifest er tanker som er ganske vanlige – i alle fall inntil han begynner på beskrivelsen av hvordan man framstiller bomber. Magnhilds antiblogg påpeker i et meget lesverdig innlegg en klar parallell til en kronikk skrevet av Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen temmelig nylig. Man skulle tro at de siste dagers hendelser ville få noen hver – og kanskje særlig Frp-ere – til å tenke seg litt om og ta sine holdninger opp til vurdering. Men nei. Siv Jensen uttaler at det å assosiere drapsmannen med Frp – til tross for at han var medlem i flere år – er like uhyrlig som drapshandlingene. Det har hun visst senere trukket tilbake, hun skjønte vel at det ikke var særlig smart sagt. Men hun står visst ved at drapsmannen knapt var medlem av Frp i det hele tatt, bare i en bagatellmessig periode på 7-8 år, og han hadde flere tillitsverv i denne perioden.
“Fremskrittspartiet…
– En nasjonal tragedie
– Vi står sammen med alle i sorgen. I dag er vi alle AUFere, sier Siv Jensen.
– Dette er en nasjonal tragedie. Nå er det viktig at vi står sammen i sorgen, over tapet av så mange menneskeliv. Denne dagen går mine tanker først og fremst til de pårørende. Dette er en dag for samhold og omsorg. Jeg sender mine varmeste kondolanser til alle de berørte.
– De horrible og feige angrepene vi har sett er i strid med prinsippene og verdiene til hele det norske samfunnet. Dette er et angrep mot regjeringen og Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, men også et angrep mot hele det norske demokratiet og hele vår nasjon, sier Siv Jensen.
Tidligere medlem i FrP
Det ble lørdag morgen bekreftet at den siktede tidligere har vært medlem av FrP og FpU.
Han meldte seg inn i FrP i 1999, og betalte sin siste medlemskontingent for året 2004. Han ble fjernet fra medlemsregisteret i 2006. Han var medlem av lokallaget på St.Hanshaugen i perioden 2001 – 2003. Og en kort periode i lokallaget på Frogner i 2003.
Vedkommende var medlem i FpU fra 1997 til 2006/7. Han betalte sin siste medlemskontingent i 2006, og meldte seg ut i 2007. Han hadde i perioden to verv i ungdomsorganisasjonen, som nestformann i lokallaget Oslo Vest FpU fra januar 2002 til oktober 2002. Og deretter styremedlem i samme lokallag fra oktober 2002 til november 2004.
– Det gjør meg ekstra trist at denne personen har vært medlem hos oss, sier Jensen.
De som kjente siktede da han var medlem i organisasjonen sier han var en litt beskjeden gutt som sjelden ble med i diskusjoner. Han ble med tiden inaktiv inntil han sluttet å betale kontingent og meldte seg ut. “
Da han meldte seg ut av Frp, meldte han seg heller inn i Frimurerordenen, hvor han var medlem i flere år – inntil han ble ekskludert her om dagen. Heller ikke der later det til å være noen som ser grunn til å ransake sine holdninger eller spørre seg om deres ideelle organisasjon av hvite, utvalgte menn med en hierarkisk og lukket oppbygging er egnet til å utvikle slike holdninger som denne morderen viste. Tvert om.
“Den Norske Frimurerorden uttrykker medfølelse og omsorg
Fra Den Norske Frimurerorden
– Jeg er rystet over den grusomme ugjerningen som har blitt begått i regjeringskvartalet og på Utøya, uttaler Den Norske Frimurerordens Stormester, Ivar A. Skar.
Vi tenker med sorg og medfølelse på de som er blitt rammet og på deres pårørende.
Det har kommet fram i media at den siktede har vært medlem av Den Norske Frimurerorden. Han er nå ekskludert med umiddelbar virkning.
Eksklusjonen er et uttrykk for at de handlinger han er siktet for å ha utført og de verdier som synes å ha motivert dem er fullstendig uforenlig med hva vi står for som orden.
Vi bygger vår virksomhet på de kristne og humanistiske verdier og ønsker at våre medlemmer skal bidra til å fremme nestekjærlighet, fred og godhet blant mennesker.
Politiet vil selvsagt få all den hjelp og informasjon vi kan bidra med.”
Begge organisasjoner føler åpenbart sterkt behov for å ta avstand og uttrykke at mannen knapt nok har vært innom deres organisasjoner, og i alle fall ikke har vært noe toneangivende medlem. Det er antagelig ikke så rart. Verken FRP’ere eller frimurere i sin alminnelighet vil støtte slike handlinger som denne mannen har begått. Men det ville kanskje vært til hjelp om de stilte seg et spørsmål om hvorfor denne mannen søkte seg til deres organisasjoner? Eller stilte seg noen spørsmål omkring sine egne ideer?
Han var jo åpenbart selv stolt av sitt frimureri, og lærte av symbolbruken – dette er hans egne internettbilder.
Kanskje vi faktisk alle burde ta en titt på våre holdninger og fordommer. Hvem er “vi” og hvem er “de”? For det tror jeg er kjernepunktet. Denne mannen dyrket et sterkt fiendebilde befolket av visse grupper av andre mennesker. Det samme gjør Frp og Frimurerlosjen. Men gjør vi ikke alle det til en viss grad?
Det er der faren ligger ved å demonisere denne mannen. Han har gjort noe de færreste av oss kunne funnet på, i alle fall i Norge i fredstid. Men vi må ikke glemme at Hitler ble valgt i et demokratisk valg, og svært mange journalister bemerket under Nurnbergprosessen at det mest bemerkelsesverdige ved de tiltalte var hvor vanlige de var. De var som deg og meg.
Vi har på mange måter tatt fram det beste i oss som mennesker og nasjon i de dagene som er gått etter de grusomme hendelsene. Våre ledere har en stor del av æren for dette, som jeg skrev i begynnelsen. Jens Stoltenberg, Eskil Pedersen, Kronprins Haakon, Kongen og Fabian Stang har alle opptrådt imponerende. Vi får håpe at resten av oss lærer noe. Noe annet enn å bli enda mer selvgode og spre falske sitater av Barack Obama på nettet. Fred Ut har også skrevet noe veldig bra om disse dagene. Jeg låner konklusjonen, men for all del – klikk og les hele posten.
Det er mye vi ikke vet om dette. Slike mennesker er så sjeldne at det ikke finnes statistikk å støtte seg til. Fører f.eks. stigmatisering av visse synspunkter til at flere trekkes mot de hatske miljøene? Hva er i såfall verst av dette og det å legitimere tvilsomme holdninger? Hvordan avveie? Og er det sånn at hatprat skaper vold, eller avspeiler bare dette miljøer der noen få også er voldelige? Jeg vet ikke, og det er det visst ingen andre som gjør, heller.
Jeg tror språket har større makt enn vi liker å tro. Der ligger stereotypiene gjemt. En muslim som kaller nordmenn for «kaffir» eller en etnisk nordmann som kaller innvandrere «svartinger» eller «muslinger» har satt et mindreverdsstempel på en hel gruppe og legitimerer på denne måten at de kan behandles litt dårligere enn andre. Det fins jo mange eksempler på at ordets makt kan få ting til å bære helt galt avsted. Milgram, Jane Elliott, The Wave – og for ikke å snakke om Nazi-Tyskland.
Og jeg må jo bare tilstå at jeg har fordommer selv. En person som jeg vet er medlem av Frp eller Frimurerlosjen vil jeg i utgangspunktet møte med skepsis. Det sier meg noe om at denne personen har grunnholdninger som er svært forskjellig fra mine. Sånn virker vi alle – det er antagelig ikke mulig å komme vekk fra det? Det er to ting som hjelper. Personlig kjennskap. Jeg kjenner opptil flere frp-ere og frimurere som er helt greie folk på de fleste områder – selv om de har noen meninger jeg ikke forstår meg på. De synes antagelig det samme om meg? I så måte er tea-time en særdeles god ide. De siste dagene har også synliggjort for svært mange nordmenn at muslimer også er mennesker og sogar medlemmer av AUF. (og kanskje vice versa?)
Det andre er det rent prinsippielle – selvsagt er alle mennesker like mye verd. Ingen har rett til å skyte eller bombe andre på grunn av deres meninger. Uansett hvor forkastelige vi mener de er. Men hvor mange av oss går rundt og er prinsippielle hele tiden?
Jeg tror jo også at vi påvirker hverandre gjennom hva vi sier. Og vi vet at alminnelige mennesker kan begå fryktelige handlinger. Noe/noen får dem jo til å gjøre det. Men kontekst har kanskje mer å si enn ytringene i seg selv. Jeg tror f.eks. eksemplene du nevner handler om mer enn bare språk. Og jeg føler meg ganske sikker på at det er stor forskjell på om en gruppe får hisse hverandre opp uten at noen sier dem imot, og om de samme ytringene møter motbør i åpen debatt.
Og det er her jeg undrer meg litt over enkeltes holdning. Det virker nemlig som noen tror at de ekstreme meningene har større påvirkningskraft enn de moderate. Jeg for min del tror og håper at vi i en åpen debatt vil forebygge mer ekstreme holdninger enn vi skaper.
Det tror jeg du har aldeles rett i. Men dessverre tror jeg nok også at det er riktig at ekstreme meninger – i alle fall i den riktige konteksten – har større påvirkningskraft enn de moderate. De moderate er kjedelige, vettu…
Og jeg bekymrer meg litt for konteksten også, på bakgrunn av hvor lett det var for disse folka å manipulere, i en i utgangspunktet ganske trygg kontekst?
Disse folka er de jeg refererer til i min forrige kommentar, Milgram etc.
Jo, men manipuleringen var vel et resultat av at noen med autoritet fikk sette premissene alene? Sånn vil det ikke være i en fri debatt der alle får sagt sitt.
De som var med på disse eksperimentene og aksjonene som jeg har linket til var vel på ingen måte avskåret fra å snakke med andre eller korrigere sine oppfatninger? Bortsett fra i Milgrams eksperiment, det var jo ganske tidsbegrenset.