Advarsel: Langt. Høy nerdefaktor, middels sarkasmefaktor.

Når jeg ser hva folk søker på og havner på bloggen min, later det til at soppsøk har tatt fullstendig av i høst. De som søker på «traktkantarell» troner på en desidert førsteplass, og det finnes mange andre sopprelaterte søk. Men på neste plass kommer slett ikke et hageemne, slik man skulle tro. Det neste er «frimurerlosjen» – pluss en god del relaterte søk på dette også. Og det til tross for at jeg kun har skrevet ett eneste innlegg om dennne gutteklubben.

I disse dager har Roger Aase som var på TV2 i fjor høst gitt ut en bok, så de siste dagene har søkingen på dette fått en bratt oppgang.

(bilde fra tv2.no)

Boka er god. Det er en ærlig skildring av hans tid som frimurer. Hva som tiltrakk ham i utgangspunktet, og hva som etter hvert fikk ham til å ta avstand fra hele greia. Uten noen forsøk på å forherlige seg selv, mener jeg. Det virker som om han vet hva han gjør, og er forberedt på den motbøren han vil få – både fra frimurere og andre som mener at det var galt av ham å bryte de taushetsløftene han i sin tid avla. Noen av «brødrene» framstilles temmelig negativt, særlig den som etter Aases utsagn leverte – og fikk refundert- tredoble reiseregninger for alle turer for broderskapet. Men jeg oppfatter ikke dette som noe hovedpoeng eller at det har noen framtredende plass.

Les boka og døm selv, den gir i alle fall en førstehånds skildring av ritualene de bruker. Det er første gang noensinne. Det kan tyde på at han fortjener kudos for en modig handling – og det kan få en til å stille spørsmål til hvorfor ikke dette har skjedd før. For det er klart at i en slik diktatorisk organisasjon må det også tidligere ha forekommet misnøye og folk som har blitt skviset ut eller har tatt avstand fra det hele. Hvorfor har de ikke våget å si noe om det i offentligheten?

Den Store Norske Landsloge er bygd av svenskekongen som var stormester i ordenen ved unionsoppløsningen. Bygningen er naboen til Stortinget – den er noe større en Stortinget. Sier det noe? På den tiden stilte man legitime spørsmål om hvor makten egentlig lå. Det er skrevet en interessant hovedoppgave i historie om dette, som i alle fall tidligere lå på nett. Jeg finner den ikke igjen nå, dessverre. I våre dager er det heldigvis annerledes. Men merk at losjen nylig har kjøpt opp hele kvartalet. Jeg håper ikke det betyr at makten deres øker tilsvarende. I våre dager legger vi stor vekt på  åpenhet og diskusjon – med eller mot de innviddes ønske.

Jeg er i alle fall enig i at det er sannelig bra at disse mørkeloftene får en kraftig utlufting. I denne gutteklubben kultiveres holdninger som samfunnet ellers stort sett forlot for et par hundre år siden. Mulig de stakkars gutta som føler seg truet og undertrykt av kvinner trenger et pustehull et sted, men dette hemmelighetskremmeriet er ikke sunt for noen – aller minst for de som holder på med det. Det gjør naturligvis noe med en når en venner seg til å tenke på seg selv og sine «brødre» som høyt opplyste, og andre som «profane» eller «uopplyste og uinnvidde» – som vi andre konsekvent omtales som i frimurernes lover, ritualer og andre skrifter. At losjen var ute med munnkurv til brødrene allerede flere dager før boka var gitt ut, sier jo også sitt.  Var det ikke slik at moralsk utvikling og selvstendig tenkning nettopp var målet? Eller? Hvis det er som de sier – at ritualene mister sin «kraft» hvis de blir kjent – da er de sannelig ikke mye verd i utgangspunktet. Som en kommentator hevdet: Hvem vil si at ens egen ekteskapsinngåelse var mindre verd fordi man hadde vært i bryllup før? Kirken har ikke noe behov for å holde sine ritualer hemmelige – de står for sin form og sitt innhold. Kirken trenger ikke noen skremme- eller overraskelsesfaktor. Heldigvis.

Fra mitt ståsted faller det naturlig å se på denne mannsbastionen med feministbrillene på:

Hva er det som skaper likestilling – eller motsatt: Hva er det som skaper diskriminering, i forhold til kjønn, hudfarge, nasjonalitet eller hva som helst? Det er naturligvis vår indre kategorisering og vurdering av hverandre. Kolonisering og slavehold er ekstreme utslag av forestillinger om at noen folkegrupper er overlegne i forhold til andre. Diskriminering av kvinner er et utslag av forestillinger om at menn er overlegne i forhold til kvinner. Det er en forestilling som sitter nokså dypt, og finnes også hos de som forfekter likestilling som en bevisst mening. Hos noen er det rene ryggmargsrefleksen som man ikke har evne eller vilje til å undersøke nærmere. Den famøse Hanne Nabintu kommer antagelig i denne kategorien (hvis hun ikke bare er PR-kåt, da), og kommentatoren Rune på mitt innlegg om «Kristne verdier» slår uten videre fast at menn har en «naturlig autoritet» som kvinner mangler. Sier hvem? Sier han – det er åpenbart slik han ser verden, og dette er så opplagt for ham at han går ut fra at dette er noe alle vet og som ikke trenger nærmere begrunnelse eller vurdering. Jaha – og jorda er flat….

Etter Gro har det gått opp for de fleste av oss andre at også kvinner utmerket vel kan ha autoritet. Noen oppdaget det kanskje allerede da Golda Meir innvendte den gangen Knesset debatterte portforbud for kvinner – pga en bølge av voldtekter og overfall på kvinner – hvor mange av disse overgrepene var begått av kvinner, spurte Golda Meir? Og kanskje det var mer relevant å diskutere et portforbud for menn? Portforbud for menn var selvsagt helt uaktuelt, og forslaget falt. Hmpf.

Men det finnes fortsatt steder hvor menn som Rune kan dyrke sin maskuline overlegenhet i fred, for eksempel i frimurerlosjen. Dette er en organisasjon som etter eget utsagn driver holdningsskapende arbeid blant menn, og siden deres medlemmer stort sett er menn i ansvarsfulle posisjoner, er det grunn til å tro at de holdninger de formidler vil påvirke langt flere enn de 18000 som er medlemmer. Selv hevder de at de driver personlighetsutvikling på kristent grunnlag, til gavn for sin neste. Dette høres jo  storslagent ut. Men på  spørsmål om hva de egentlig driver med, er det stort sett bare unnvikende svar å få. Men hva skjer egentlig hvis man ønsker medlemskap i denne «eldgamle orden»? (hvor stormesteren endrer ritualer og annet etter forgodtbefinnende, så de siste endringene er ikke mer eldgamle enn et par år…) For det første må man kjenne noen. Man må anbefales av to andre frimurere, og i Skandinavia er hovedregelen at man «blir spurt» – det tar seg ikke ut å komme og spørre selv. Dernest oppnevnes en komité som vurderer om man er bra nok, og til slutt stemmer losjen over om man er bra nok eller ei. Med andre ord et temmelig rigorøst system som sikrer at det kun er de riktige folka som slipper inn.  Kommer man gjennom nåløyet, er det bare å anskaffe snippkjole, betale noen tusenlapper og avvente dagen.

Så møter man opp, da – antagelig noe smånervøs, hvis man ikke har jukset og skaffet seg informasjon på forhånd om hva det går ut på. Klassisk teknikk for hjernevasking som brukes av de fleste sære sekter for å påvirke nyomvendte er å 1. isolere dem, 2. bringe dem ut av fatning. I de mer ekstreme tilfeller også sørge for at de mangler mat og drikke.   I frimurerlosjen blir man plassert i et mørkt rom i selskap med en lysende hodeskalle, etterlatt alene med beskjed om at dette er siste sjanse til å trekke seg. Hvilken mann vil være pinglete nok til å gjøre det? Dessuten har man jo allerede betalt en masse penger…Når man har sittet der en stund, får man bind for øynene, blir fratatt en sko, samt gifteringen (kvinnfolk kan man jo alltids bytte ut, som Roger Aase skriver at han stadig ble fortalt på vei til førstegradsinnvielsen. Her er det virkelig broderlojalitet som gjelder) og eventuelle andre smykker og metallgjenstander, får renneløkke rundt halsen og må åpne skjorten for å bevise at man ikke er kvinne. Deretter blir man leid inn i salen hvor alle brødrene sitter, og får beskjed om at man vil bli «prøvet» for å vurdere om man er verdig.
Hvis man er riktig heldig kan man få litt stemningsfull musikk også...

[audio:http://www.dedekam.dk/Frimurer%20CD/Du%20som%20staar.mp3]

Det er tre prøver. Man blir spurt om man er villig til å avsverge sin religion til fordel for frimurerlosjens (man har jo allerede forsikret skriftlig at man gir sin tilslutning til den kristne tro), dessuten om man er villig til å si og gjøre det man blir pålagt i et hvert tilfelle, selv om det skulle stride mot ens samvittighet.  Uansett hva man svarer på disse spørsmålene, får man beskjed om at man ikke er bra nok, og blir leid ut igjen. Etter en stund alene i det mørke rommet, blir man så ført inn igjen og fortalt at «vi kan nok ikke gjøre deg til frimurer», men man kan få lov til å gjøre ordenen en tjeneste. Da de har samlet inn penger til en sykelig enke med tre små barn, kan kandidaten få lov til å levere dem.  (merk kjønnsvinklingen i denne «siste og avgjørende» prøven…)Og enken er naturligvis fullstendig fiktiv- hvor det blir av pengene kan man jo lure på. De er muligens også fiktive. Men det beste av det hele er naturligvis at det spiller ingen rolle hva man svarer på dette heller, man har selvsagt betalt og blir tatt opp…Man får en belæring (prefabrikert), som man på dette stadiet antagelig ikke får med seg noe av, den grufulle eden som media gjør så mye ut av leses opp, etterfulgt av en bemerkning om at i våre dager slipper man å sverge eden… Men det er jo like fullt skremmende, grotesk og blodig. Hele ritualet er lagt opp til å skremme og fortelle den nyopptatte at han egentlig ikke er bra nok, men kan håpe å bli det med blind lojalitet og lydighet, som «Vor nye broder»

[audio:http://www.dedekam.dk/Frimurer%20CD/Vor%20nye%20broder.mp3]

(begge de musikalske eksemplene er linker til siden til Aage Dedekam, og hans CD til rituelt bruk i «logen»)

Det samme gjentas ved hver grad oppover. En del lurespørsmål som det ikke burde være særlig vanskelig å gjette svaret på, svaret spiller uansett ingen rolle så lenge man har betalt for seg, og man blir til slutt bedt om å knele ved alteret (litt forskjellig i de forskjellige gradene) og på nytt sverge lydighet og taushet overfor ordenen. Underkastelse i hierarkiet er stikkordet – og beskrivelsen Roger Aase gir av hvordan dette fungerer i praksis er virkelig til å grøsse over.

Man har også instruksjonsmøter, hvor man blir forklart  innholdet i gradene. For all denne groteske våpenromantikken har selvsagt kun overført betydning, og er egentlig et bilde på det som foregår i ens indre (fri og bevare…)

Her er en fortolkning av ritualet i første grad.   Hallo? er du mer forvirret enn noensinne? Ikke etter NESTE gradsinnvielse – du må bare gå på litt flere møter og ikke minst betale mange flere penger 😀

Og her er sannheten om kvinner. (I beste menn er fra Mars, kvinner er fra Venus-stil. Vet ikke helt om jeg skal le eller brekke meg…) Den danske frimurelosjen er så framsynt at de tillater at brødrene har med seg damene på enkelte førstegradsmøter uten «recipiend» (en ny stakkar som skal opptas…), og der blir de åpenbart servert sånt som dette. Den norske stormesteren forsikrer at noe slikt er ikke aktuelt i Norge…

Hvis du blir bedt om brukernavn og passord, er brukernavnet Frimurer og passordet boaz. (passordet for andre grad er jakin og for tredje grad tubalkain, hvis du ønsker å lese resten av disse åndfullhetene)

Hvis man vil lese om alle gradene, samt en god innføring i frimurerlosjens bakgrunn og historie, les boka til Sverre Dag Mogstad «Frimureri, fellesskap og mysterier». Frimurerne rykker naturligvis hissig ut og hevder at denne mannen vet ingenting og har dessuten misforstått alt sammen, men det er ikke tilfelle, mannen er en seriøs forsker. Ritualene er noe endret de siste årene, men ikke slik at innholdet er annerledes. Det hele er et tildels temmelig selvmotsigende sammensurium av alt Carl 13. (en av Sveriges mest udugelige konger noensinne) svermet for. Egypt, alkymi, astrologi, gralsmyter, ridderromantikk, u name it, alt som kunne virke litt spennende og mystisk, pluss en god del ren svada – alt oppløst i store doser pomp og prakt – og på toppen av det hele et par dråper kristendom, åpenbart tilstrekkelig til at en del prester også svelger dette. For meg er dette – som jeg skrev i det forrige innlegget om losjen – så langt fra kristendom som det er mulig å komme.  Og hvordan akademisk utdannede menn med et minstemål av kjennskap til historie klarer å ta dette alvorlig, er en gåte for meg. Det får meg til å tro at enten er de dumme som brød, eller så er det helt andre grunner enn at de ønsker «personlighetsutvikling på kristent grunnlag» som gjør at de er lojale losjebrødre.

Roger Aase gir i alle fall en god og troverdig beskrivelse av hvordan det føles for et nåtidsmenneske å gjennomgå dette. De fleste reagerer negativt – og det er selvsagt grunnen til at mange dropper ut, og frafallet er størst etter tredje grad. Det er ikke så rart – det er nokså drøye saker man blir utsatt for her. At mange også blir, skyldes nok noe helt annet…

Det er imidlertid ikke nødvendig å lese alt dette for å begripe at her driver man en rendyrking av forestillingene om et patriarkalsk og hierarkisk verdensbilde, og innprenter at menn er mennesker, kvinner er «noe annet», som man for all del skal være snill mot og ta med på fest i logen en gang i året, man er tross alt kristeligsinnede og høyt opplyste menn….
Selv benekter de naturligvis at de har eller forfekter diskriminerende holdninger. Det (for meg) åpenbart absurde – og kvinnefinedtlige- i at menneskelig utvikling er noe som skjer i et hermetisk lukket mannssamfunn for de få utvalgte – er noe disse mannfolkene ikke ser, eller vil se i det hele tatt. Det finnes Maria-loger, sier de.

Det gjør det. De fleste av disse er leietakere i storslåtte bygg som menn eier. De takkes gjerne varmt i frimurerlosjens påkostede jubileumsbøker for bidrag med vask og matservering.  Min mor var medlem der noen år. Hun lette nok etter et åndelig holdepunkt, men gikk fort lei. «Uff, det er bare mas etter penger, » sa hun «Og mannfolkene bestemmer hva de skal brukes til, vi har ikke noe å si».  Dette er noen år siden, kanskje har verden seget et ørlite hakk framover selv bak disse lukkede murene, men jeg tviler egentlig . Til menns forsvar skal det sies at de fleste slutter å gå til «logen» når de har fått sin nysgjerrighet tilfredsstilt og sett hva dette er for noe. Det er som regel en liten, hard kjerne som går på alle møtene, resten har bedre ting å foreta seg, heldigvis. Det dårlige oppmøtet er et regelmessig tema i alle frimurerblader, og bekymringen er stor for hva man skal gjøre med det. Dette fører til et stadig press på «brødrene» for å skaffe nye «recipiender» – godtroende stakkarer som er villige til å betale for dette sludderet, samtidig som man ikke godtar «hvem som helst». Det skal vel noe til å vedlikeholde de kjempebyggene de har rundt i det ganske land.

Generalisering er naturligvis en tvilsom ting. Jeg har lett etter litt spenn og forskjellighet – og forsøkt å finne noen frimurere som blogger, skriver i avisen eller markerer seg offentlig  – gjerne om likestilling og kjønnsroller. Eller hva som helst som vitner om litt selvstendig tankegang. Så langt har jeg ikke funnet noen som ikke står for den mest forstokkede konservatisme. De holder seg stort sett på ytre høyre fløy, både de som allerede er kjent i politikken og de jeg har klart å finne på nettet.

Frimurernes forhold til nasjonalsosialismen kan kanskje bli en ny bloggpost. Jeg merker meg i alle fall at «Logen » tillyser et seminar om Carl von Ossietzky, og kaller ham en «frimurermartyr i det 20 århundre». Beleilig nok uten å nevne at han tilhørte en bitteliten losje som av den tyske storlosje (og den norske) ble ansett for «irregulær» – dvs. ikke anerkjent i det hele tatt. De tyske prøysserlosjene (som i mange tilfeller er dirkete forløpere og «patentopphav» for mange av de norske, ikke minst her rundt Mjøsa) la seg naturligvis langflate for Hitler og Goebbels. Ideologien – total underkastelse under føreren – er jo den samme. Hitler innrømmet åpent at han hadde lært mye av frimurerordenen, ikke minst om hvordan staffasje og pompøse ritualer gjør inntrykk på folk. Selve opphavet til NSDAP var en frimurerlignende gruppering – Thule-gruppen. Og her er jo likheten stadig slående, se bare på hangen til pompøse titler.  (flere andre gode poeng også under den lenken). Her i landet opplevde også frimurerlosjen en storhetstid under krigen, selv om de ikke snakker så høyt om det nå lenger. Under nazistene var det flere frimurerstatsråder og frimurerbiskoper enn det har vært både før og siden. Det er kanskje bra at dette seminaret ikke er åpent for offentligheten… Det var jo også svært heldig for losjen at det ikke er plass til to store i en sekk, så losjen har i ettertiden påberopt seg martyrrollen og  smykket seg med folk som Carl von Ossietzky. Arbeidet til den franske broderen jeg linket til over, er ikke særlig polulært. Men det fins da, det er kanskje ikke så verst bare det.

Jeg har funnet to norske blogger av frimurere:

Framskrittspartiets intellektuelle alibi

Åpenbart også en Frp-er

finner du fler, aller helst noen som står for noe annet enn blåbrun konservativisme  – si gjerne fra. Det hadde vært særdeles interessant å få vite noe om hvordan det er mulig å forene et medlemsskap i dette broderskapet med et noenlunde oppegående syn på verden.

Litt trøst til slutt, i tilfelle du fortsatt har vondt i magen etter den musikalske radbrekkingen over her – og med riktig tekst.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=dzg8DTzh4yk]

EDIT:

Siden jeg skrev dette innlegget, har frimurerne fjernet listen over prester fra matrikkelen sin, de har fjernet alle titler fra lenken min (nå står det bare noe tørt om logedirektoriet, ordenens ûbersturmbannführer og sånn er helt vekk.) De har sluttet å legge ut bladet sitt på nett, og Frp-eren (?) som jeg lenket til har fjernet alt om losjen fra sidene sine. Det samme har flere andre privatpersoner som jeg pleide å more meg med å lese. Det er muligens dette de kaller større åpenhet?