Denne fredagen har vært nokså lang allerede for mitt vedkommende. I Lillehammer kirke bruker de Langfredagsmeditasjon av sin lokale mester Leif Solberg på en slik dag. Det er et vakkert verk for blandet kor med alt- og barytonsoli. Orgelsatsen er også temmelig krevende. Det kan være i overkant å både spille og dirigere , så den stedlige organist og kordirigent tilkaller hjelp fra mannfolket, som gladelig stiller opp. Leif Solberg er hans gamle lærer og har en høy stjerne. Det kan også være vanskelig å samle fullt kor i den stille uke, så da det kom et lite hint om at det var dårlig med sopraner, lot jeg meg jo ikke be to ganger 😉 Har vært med på dette før, så det var jo bare morsomt.
Jeg tror ikke dette verket finnes på YouTube, dessverre. Det burde brukes mer – men det er kanskje litt for spesielt. Det egner seg vel egentlig for framføring kun på langfredag – eller eventuelt på en pasjonskonsert ved inngangen til påsken.
Da vi kom hjem og satte på Danmarks radio 2, hørtes Johannespasjonen – med et japansk ensemble. Kjempeflott! For noen solister og for et kor! Som jeg har blogga om før, så var dette min introduksjon til korsang og klassisk musikk. Her er en av de fineste sopranarier som er skrevet:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=GsjTuiJIsYg&hl=en&fs=1]

PS
Det passer seg antagelig ikke med vitser på en slik dag, men et av de fora jeg frekventerer på internett i tillegg til Hagegal, er et oversetterforum. En av kollegene der postet en referanse til dagens tekst for en tid siden. Det kjente bibelsitatet «Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig» står i lidelseshistorien som ble lest i dag. Dette refererer til disiplene som falt i søvn mens Jesus gikk for å be.
Denne teksten ble forsøkt oversatt av en maskin – fra engelsk til russisk. «The spirit is willing, but the flesh is weak» ble på russisk til noe i retning av : Vodkaen er god, men kjøttet er råttent.
I noen sammenhenger er det nok vanskelig å erstatte mennesker med maskiner, ja. 😉