Jeg angrer hvert år når vekkerklokka ringer klokka 05…
Det er en grusom tid å stå opp på. Men det hjelper med litt kaffe og kanskje en varm dusj med innlagte stemmeøvelser.
Klokka 06-pip er det Oppstandelsesmesse i Ringsaker kirke, og det er en spesiell stund som det er verd å stå opp for, om det er aldri så tidlig. Noen morgenfrosne sjeler samles i grålysningen, og får utdelt hvert sitt stearinlys på vei inn i kirken.
Denne messen er helt spesiell – ligner ikke det aller minste på trauste søndagsgudstjenester. Den består for det meste av sang, og noen tekstlesninger.
I år var vi seks sangere fra kantoriet. Det verste er Exsultet. Fant ingen norsk link til dette, men det er en lang sang… Eller et messeledd må man vel heller kalle det. Det er såpass komplisert at det har vist seg å funke best med sangere fra kantoriet. Så vi må til pers med ett vers hver eller noe i den retningen. Grusomme greier klokka seks om morgenen, men vi trøster oss med at teksten er det viktigste.
En annen gjenganger – som vi synger i versjon for tre kvinnestemmer er «This Joyful Eastertide.» Mellomstemmen på meg – passer bra.
Eneste utgave jeg fant på YouTube var disse nederlandske gutta – men denne versjonen er heller ikke dum:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=5jb8aAvZnGM&hl=en&fs=1]
Når vi møtes i kirken er vårt gamle alterskap lukket. Det blir lukket under andakten askeonsdag og forblir lukket hele fastetiden.
Når vi er ferdige med lesning og Exsultet påskemorgen, går sangere og menighet ut gjennom døren i koret og rundt kirken i prosesjon med tente lys mens vi synger påskesalmer. I løpet av den runden står sola som regel opp, og når vi går inn igjen i kirken og synger «Kristus er sannelig oppstanden!», åpnes alterskapet igjen.
Så er det nattverd og mer sang oppe i koret til avslutning av denne morgenmessen.
Etterpå var det frokost i prestegården for alle som ville, og Jorid hadde som vanlig stelt i stand en storslagen frokost. Vi fikk et par timers pause før det braket løs med to høymesser og enda mer sang – så nå er jeg sliten og hes.
Men det var nå verdt det.
Kanskje jeg får spadd fram drivhuset i morra?
Nu hvil deg sanger, det er deg fortjent!
Alterskapet er forresten praktfullt
For en opplevelse, håper publikum ga dere en real respons. 🙂
Tja – dette var ingen konsert, her er det snakk om «menigheten» – ikke «publikum». Men vi fikk jo mye takk og positive kommentarer, det holder lenge.
De sanglige prestasjonene er ikke nødvendigvis på topp siden det er et ukristelig (?;)) tidspunkt, og få sangere. Men stemningen er noe helt for seg selv. Det var faktisk en journalist der også, som holdt en forbilledlig lav profil. Så begivenheten får muligens omtale i RB over helga.
Hørtes veldig stemningsfullt ut. Litt tidlig… men dog. 😉 Håper du finner drivhuset.
For en fantastisk tradisjon. Har alltid vært fasinert av katolske messer, pga alle ritualene rundt. Dette minnet litt, og det må har vært et fantastisk skue med opptoget med lyst rundt kirken i det solen stod opp, Tror sandelig jeg hadde orket å stå opp kl. 5 for å være med på noe sånt jeg……
Dette er en fantastisk tradisjon, ja . Hvis du klikker på lenken til Exsultet, ser du den beskrevet nærmere. Den brukes i katolske, anglikanske og lutherske kirker. Helt enig i at vi burde ha mer sånt. Religion handler om mystikk og livets mest grunnleggende spørsmål – ikke om pietistisk selvgodhet. Vi følger det som er beskrevet på Wikipedia nokså nøye. Vi har ingen «deacon» – men det hele starter i mørke (litt varierende ettersom hvor sen påsken er). Ingen lys inne i kirken – alle i menigheten får utdelt hvert sitt utente lys når de kommer inn. Prestene og sangerne kommer så inn i prosesjon med det tente påskelyset mens vi synger «Kristus, verdens lys» for hver annen meter eller så oppover kirkegolvet. Vel framme under korbuen, settes lyset i staken og flammen spres fra hånd til hånd så alle får tent lyset sitt. Så kommer den laaange messingen fra oss sangere, etterfulgt av lesninger om syndefallet, utfrielsen fra Egypt (akkurat når det gjelder denne, syns jeg Disney har gjort en god jobb også… ;-)) og oppstandelsen.
Og så prosesjon og skapåpning som beskrevet. All ære til de som startet denne tradisjonen i vår menighet – det er nok over 20 år siden. Mange steder har de påskenattsmesse – det er sikkert også stemningsfullt.
Det er ikke på langt nær så mange som står opp for dette som for julemorgensangen (det er jo tidligere også, selv om de første kommer i sekstida også til jul) – som regel er det 20-50 stk. Det burde være mange flere. Dette er fantastisk. Hele påsken har veldig mange flotte muligheter for «annerledes» samling i kirka – noen få ganger har jeg gått hver gang, fra palmesøndag til påskemorgen, og det er en opplevelse.