Bratislava var som sagt et uventet spennende bekjentskap. En svært sjarmerende by, ikke minst de mange artige statuene var morsomme å treffe på. Merkelig at dette ikke er en av de byene man reiser på weekendtur til? Men det  kommer vel…

I morges var jeg tidlig oppe og så soloppgangen over Donau:

Litt senere, fortsatt før frokost – passerte vi Budapest (som vi skal besøke på veien tilbake igjen)

Nå er frokosten spist, og jeg sitter ensom i salongen og ser ut på landskapet som glir forbi. Nå er det vel snart varmt nok til å sitte på dekk. Det ble litt kjølig der oppe i halvsekstiden i morges, men jeg holdt varmen ved å bevege meg rundt med kamera. Dette er alle tiders mest avslappende ferieform. Riktignok er det en god del utflukter, men det er jo god tid til å slappe av innimellom også. Og utfluktene er for all del frivillige. Vi meldte oss på hele pakka – erfaringsmessig er det ikke så dumt når man er et sted for første gang og ikke har altfor mye tid på hvert sted. Man slipper å kaste bort tiden på å finne ut hvordan man kommer seg hit eller dit, alt er tilrettelagt på forhånd og de lokale guidene er som oftest kjempeflinke og svært kunnskapsrike. Det var i alle fall tilfelle med både guiden i klosteret i Melk og guiden i Bratislava.