I går tilbrakte vi ettermiddagen i Kalosca, og ble først tatt med en tur ut på puztaen. Den lokale guiden fortalte om ungarsk levesett og landbruk før og nå, og den gardbrukeren vi besøkte har nok bestemt seg for å dyrke turister. Greit nok, og fint lagt opp. Vi besøkte et større gardsbruk hvor de hadde tradisjonelle dyreraser – griser med langt krøllete hår, ungarsk grått fe med digre horn, gjess, sauer og ikke minst: hester i massevis.
En gjeng med karer i tradisjonelle kostymer holdt en riktig flott rideoppvisning.
Vi fikk smake på aprikobrennevin, lokal vin og lokalt bakverk som ble stekt i en diger steinovn mens vi så på. Til slutt fikk vi en kjerretur med hest rundt i lokalområdet. Det var en støvete og humpete opplevelse. Og helt til slutt et besøk på suvenirtunet – hvor de solgte forskjellig lokalt håndarbeid. Av noe vekslende kvalitet, men keramikeren som holdt til der var kjempeflink. Jeg hadde lyst til å kjøpe svært mye, men pga problemer med hjemfrakten måtte jeg jo pent avstå fra de største krukkene, og endte med å kjøpe en lekker glasert mugge. Til 8 euro!
Et lite besøk i selve byen Kalosca fikk vi også. Masse iris i hagene til folk – lekre greier! Kirken besøkte vi også, den var flott – men selve byen så nokså fattigslig ut. Kanskje ikke rart, arbeidsledigheten i området er 30 %.
Natten underveis, vi våknet opp i Budapest i dag tidlig. Etter frokost var det byrundtur med buss og lokalkjent, svensktalende guide. Budapest er en praktfull by, med omskiftelig og blodig historie.
Det er masse å se, og vi rekker selvsagt ikke stort på noen skarve timer som vi nå har til rådighet før middag. Etter middag skal vi på et «folkloreshow» – (antagelig også en turistfelle…) før vi i natt seiler videre mot Eztergom. Det blir litt sånn «japansk» turisme, dette – masse folk i flokk og følge – men når man ikke har vært et sted før, så er det jo helt greit. Avslappende er det i alle fall å bringe hotellet med seg – adskillig mer ferie enn for eksempel å farte rundt med bil.
Ååå, i Budapest har jeg ikke vært siden jeg var tretten år. Dit må jeg tilbake og se om jeg kjenner igjen noe som helst. Fasaden mot elva ser i alle fall kjent ut, og alle bruene…
Så heldige dere er! 😀
Vi falt helt for Budapest da vi var på interrail i -91. Bodde privat hos en vennlig enke, hun leide ut store deler av leiligheten og bodde på et lite rom. Der satt hun og så amerikanske såpeserier.
Herlig øl, god mat – rimelig å gå på museum, vi var også i fornøyelsesparken ute på Elisabeth-øya, anbefalt av en kompis som har vært mye i byen.
Fint å se slike glimt fra landet som muligens har avgitt flest innbyggere utenfor landets grenser. Mener Jahn-Otto J. skrev det i en sammenheng, at det var Ungarn som hadde flest innbyggere i eksil pga de nye landegrensene….