Og det til tross for at jeg stod opp i purkotten i dag og tok toget til Oslo. Kom fram kald og sulten, og fikk meg en kopp kaffe på hjørnet ved Glasmagasinet. Det hjalp, og det var fullstendig utelukket å stå ute på gata og studere google maps for å finne fram hit. Brrrrrrrrrrrrrrrr!
Det var veldig greit da, bare gå rett opp Møllergata og inn i gården i Maridalsvegen 3.
Du må ha adgangskort, og du får ikke lov å klå på papirene med skitne fingre…
Sånn ser de ut, de kommunale folketellingene i Oslo. Du er nødt til å vite hvor den/de du leter etter bodde. Det finner du i de årlige adressebøkene, så det var igrunnen greit. Mitt primære mål for turen var å finne ut når Nils Oskar forsvant fra familien – og det fant jeg ut. Det var i 1904. Han ble konfirmert i 1903, på høsten. Ved folketellinga 31. desember i 1903 er han oppført sammen med familien i Thorvald Meyers gate 33. Ved folketellinga 31. desember 1904 er familien registrert i Sandakerveien 66 – uten Nils Oskar. Hva skjedde? Det klarte jeg ikke å finne ut. Jeg bladde gjennom absolutt alle meldte dødsfall i Oslo i 1904. Han var ikke der. Og boka hadde til og med et avsnitt for folk som var hjemmehørende i Oslo, men døde andre steder i løpet av året.
De hjelpsomme folka fant også et register over utflyttede, men der var de fleste på A røska ut for det aktuelle året, så den var det ingen hjelp i. Jeg så også på en skoleprotokoll fra Grünerløkka skole – men det var ingen registreringer for aktuelle år hvor Nils Oskar kan ha gått på skolen. Det kunne jo kanskje ha sagt meg noe om hva slags person han var?
Det var vel ikke helt uhørt at folk flyttet hjemmefra etter konfirmasjonen i den tida. Men ingen av de andre gjorde det. Ved folketellinga i 1910 bor de to neste brødrene, 17 og 15 år gamle fortsatt hjemme og jobbet som visergutter. Ved farens dødsfall i 1917 er bare den eldste (altså nestemann etter Nils Oskar) registrert som utflyttet.
Hvis han stakk til sjøs – med eller uten foreldrenes velsignelse – ville ikke de fleste foreldre oppgi gutten som fortsatt hjemmehørende i familien? (regne med at han tok til vettet og kom hjem når han fikk «rast fra seg»?)
Og hvorfor flytta de akkurat det året? Var det fordi de trengte større leilighet? Ikke trolig – de var jo nettopp blitt en mindre, og det var intet barn på vei i 1904. Og det mest mystiske av alt: Hvorfor har ingen hørt om Nils Oskar?
Her bodde de i 1903, i fjerde etasje.
Her i Seilduksgate bodde de i 1910
Og her ble Nils Oskar konfirmert i 1903.
Jeg kjenner at jeg blir skikkelig frustrert over ikke å klare å løse dette mysteriet. Hvor kan jeg lete videre? Han kan ikke ha forsvunnet i løse luften. Det må ha skjedd noe som var såpass graverende/skandaløst/skamfullt at familien sluttet å snakke om Nils Oskar. Men hva?
Du får prøve sjømannsruller og mønstringsprotokoller. Disse omfatter matrosruller, skipper- og styrmannsruller, mannskalpslister, av- og påmønstringslister mm.De har en sprerrefrist på 60 år og skal finnes på Statsarkivene etter 1860. Statsarkivet for hans område ligger i Riksarkivbygningen. Iflg boka Våre Røtter s. 98, står det at arkiver som gir opplysninger om sjøfolk kan vi lese mer om i Arkivmagasinet nr 3/1990. På s. 99 i samme bok står det:…at vi skal være oppmerksom på at tusenvis av sjøfolk stakk av fra skipene for å få bedre hyre eller slå seg ned i utlandet. Dette er anmerket i sjømannsrullene og disse rullene er ofte være eneste kilde til denne form for utvandring…
Du vet jo også nå at du kan begynne å lete fra 1904, så turen var vel ikke helt bortkastet?
Sandakerveien 66 har jeg ikke tatt bilde av, men når jeg googler den så er det svært langt fra slik det ville sett ut i 1904, så det hjelper meg i alle fall ikke. Familien forlater menigheten (og faren var søndagsskolelærer, så det betydde nok litt…) og nabolaget. Av skam? Ønske om å komme vekk? Hva? I huleste? Men de vender tilbake – i 1910 bor de i Seilduksgate – i det huset jeg har tatt bilde av. Innen synsvidde fra Thorvald Meyersgate 33 hvor vi begynte. Her ligger det en interessant historie – men er det mulig å finne den?
Turen var absolutt ikke bortkastet. Det primære mål var å finne ut når han forlot familien, og det fant jeg ut. I tillegg fikk jeg spandert middag på to av mine fine døtre 🙂
Morsomt med slektsforskning ja….skikkelig etterforsknings-arbeid det.
Vet ikke helt. Dra til sjøs? for en fjortenåring uten erfaring med noe slikt? Og hadde han gjort det, tror jeg nok familien hadde satt sitt håo til at han kom tilbake og fortsatt registrert ham som hjemmehørende hos dem? Jeg tenker at jeg kanskje heller bør sjekke rettsprotokoller og hva de gjorde med vanartige fjortenåringer som hadde gjort noe galt i 1903-04?
Man dro til sjøs etter konfirmasjonen, også i min tid. På tidlig 1900-tallet og noe senere, var vel kutymen at når man var konfirmert var man voksen, skulle forlate barndomshjemmet og klare seg selv. Trengte nok ikke foreldrenes tillatelse til å dra til sjøs. Og som ugift sjømann kunne man sikkert ikke hjemmebokføres hos foreldrene. Husk at man oftest var ute i flere år, det var vel neppe noe som het gratis hjemreise dengang. Da jeg seilte som skipsradiotelegrafist på 60-tallet måtte vi stå 18 mnd før vi hadde rett til gratis hjemreise, på slutten ble det 15 ndr, og siden har det bare gått nedover i tid. Husk at det ikke var noe flytrafikk tidlig på 1900-tallet og ikke greit å komme seg hjem når man kansjke befant seg på andre siden av jorda. Mønstret man av ute, ble man på land der til pengene var brukt opp og man kunne mønstre på en ny båt. Det var jo oftest handelsfartøy og ikke passasjerskip, og handelsfartøy ble sendt dit i verden det var last å hente. Mest sannsynlig var skipene sjelden eller aldri innom Norge.
Jeg har funnet ut at jeg må til statsarkivet også. Der har de jo både innrulleringsarkiv for sjøfolk og politiets arkiver. Når de er såpass gamle, regner jeg med at de er tilgjengelige. Han har neppe dratt til sjøs, i følge det som ligger på statsarkivets nettsider måtte man være 16. Han kan muligens ha løyet på alderen, selvsagt.
Det er vel også statsarkivet i Oslo som har politisaker for Østfold. Da kan jeg kanskje finne ut hvordan det gikk med stakkars tipptippoldemor som ble anmeldt for hor.
Man måtte kanskje være 16 i nyere tid. Har søkt litt på førstereisgutter og flere forteller at de løy på alderen og dro da de var 14. Dette sier 1 museumskilde:
«Førstereisgutter ble de kalt, som reiste til sjøs for første gang. I første halvdel av 1900-tallet var det vanlig for gutter å reise til sjøs etter konfirmasjonen. Aldersgrensen var 15 år, og guttene startet sjømannslivet som messegutt, salonggutt, dekksgutt eller maskingutt. Overgangen fra livet på land til hardt arbeid om bord kunne være stor.» Mener å huske at krav til dokumentasjon var attest på at du var konfirmert.
Et sted til å prøve å søke et den forsvunnende grandonkel, er en ny tur til byarkivet og lete i likningsprotokollene. Der mener jeg å huske at man lette på fødselsdato, men husker ikke hvor langt tilbake det gikk. Men ganske langt tilobake.
Så også her må du beregne deg svært god tid. http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/nye_sider/kilder_2006/article70619-19729.html
Jeg leser på statsarkivet sine sider (og der har de visst rulleringsarkiv, så der må jeg nok se) at man måtte være 16 år for å få hyre på en båt. Men han kan jo ha løyet på alderen. Han ble femten i mai 1904. Jeg skal nok grave videre.