Når det gjelder mat, er britene bedre enn sitt rykte. Nå føler jeg nesten for å gjenta min gamle EU-vits fra hine haarde EU-avstemningsdage:

«Den entusiastiske EU-tilhengeren: Men tenk, så bra det blir! Når alle kokker er franske, alle ingeniører er tyskere, alle politifolk er britiske, alle byråkrater er sveitsere og alle elskere er italienere!!
Den mer molefonkne motstanderen: Jo da. Men det er jo ikke sikkert det blir sånn – tenk om det heller blir sånn at alle politifolk er tyskere, alle ingeniører er franske, alle kokker er britiske, alle byråkrater er italienere og alle elskere er sveitsere?»

Fordommer på sitt beste
Fish and chips er godt. Roast beef and yorkshire pudding er godt. Shepherd’s pie er godt. Jamie Oliver, Nigella og Gordon Ramsay er britiske. Du skal ikke gå langt etter nydelig mat i London.

Men i sin klassiske utgave, kan man ikke kalle dette sunn mat, så hadde jeg ikke «juksa litt», hadde jeg nok ikke turt å blogge om det.

Torskeloin i biter, vendes i mel og dyppes deretter i en røre av mørkt øl, mel og gjær. Stekes i airfryer. Legg et bakepapir under, ellers setter de seg fast i rista.

Grønnsaker er nesten det som blir best i airfryer…

Men pommes frites er heller ikke dumt. Disse er fra Toten, så jeg tør ikke påstå at jeg har lagd alt fra bunnen her. Men majonesen/remuladen er hjemmelaget. Nam.