Hipp hurra for verdens beste mossa som ble 84 her forleden. I den anledning samlet vi 10 personer rundt middagsbordet og koste oss med hummersuppe – nå mer etter brødrene Prices enn Julias metode. Jeg startet med mirepoix som ble frest forsiktig i gryta til mørt, men ikke brunt. Hummerskallene i panna fikk varma seg ordentlig og deretter flambert seg med konjakk. Før de kom opp i grønnsakgryta, kokte ut pannen og tilsatte hvitvin og fiskebuljong. Koste seg en halvtimes tid, silte, tilsatte fløte og smakte til med krydder. Den var litt stusslig på fargen, så jeg «juksa» litt med gurkemeie og paprika. Ble ganske godt da. Hummerkjøttet i til slutt, varmes bare så vidt, og en ekstra skvett konjakk skader heller ikke.

Deretter var det Julias Coq au Vin. Jeg aner ikke kjønnet på de økologiske kyllingene jeg kjøpte, men jeg antar det er flest hanekyllinger som slaktes uansett? Hønene skal jo brukes til å produsere flere. Og jeg tror ikke kjønnet har noe å si for smaken. Her fulgte jeg Julias oppskrift til punkt og prikke, og det smakte ikke ille.

Desserten har jeg ingen bilder av, enda den var best. Bringerbæris, bringebærsorbet og friske bringebær. Yum.
Bringebærisen lagde jeg etter oppskrift i heftet som fulgte med maskina (på vaniljeis), tilsatte bare en del frosne bringebær (most med stavmikser).
Bringebærsorbet: 500 g frosne bringebær, 2 stivpiskede eggehviter 1 1/2 dl sukkerlake, 1 1/2 dl bringebærlikør.
Nam.