Alle syrinene her i hagen er gamle. Noen er nok kjøpt på gartneri, men jeg tror de fleste er gravd opp som rotskudd fra en fraflyttet husmannsplass på Ring et sted. Nå har de stått her i hagen i over førti år også, og dufter like himmelsk hvert år. De står litt her og der, så på denne tiden av året kjenner man duften i hele hagen. Syrinene er også noe av det som gir hagen perspektiv og historie. De er plantet her av mine foreldre – hvem vet hvordan de havnet på den husmannsplassen – eller hvor lenge de har stått der.
Hagens vakreste akkurat nå, tror jeg må være rhododendron yakushimanum Polaris

(lånt bilde hos denne gartneren: http://www.lubera.ch/shop/shop_de.html)
Hadde den i gamlehagen, og ble svært glad da jeg fant den igjen. Ikke så ofte å se i salg, men den er perfekt for innlandsklima, blomstrer fenomenalt med de lekreste rosanyanser.
Eventuelt er det prydepletreet – som nå er på hell og har antatt en gammelrosa nyanse. Skulle man ha noe å klage på på denne tiden av året, måtte det være at det går så FORT. Man har knapt nok rukket å glede seg over en skjønnhetsåpenbaring før den visner, og neste tar over.
I bedet hvor mine blå perleblomster nå er i ferd med å takke for seg, er det kommet opp noen andre blå som foreløpig står i knopp. Jeg lurer på om dette er Arilds «stinkende løk»? Er mektig spent og skal ta bilde når de springer ut. Fantastiske greier hvis de riktige «bluebells» klarer seg her!