Mauritius – reisetips

For meg selv til å huske seinere – og for andre som måtte tenke på å reise dit.

– reis ikke til Mauritius hvis du er livredd for hunder. Har aldri sett så mange lausbikkjer noe sted. De er imidlertid fredelige og ikke plagsomme – de sitter bare og stirrer på maten din på samme måten som noen jeg kjenner hjemmefra….

– reis med Emirates hvis du har muligheten. 5-6 timer Oslo-Dubai, samme Dubai-Mauritius. Fantastisk service og komfortable fly. Tilogmed god mat!

– tidsforskjellen er tre timer. Dvs. det er tre timer seinere på Mauritius enn i Norge

– du trenger ikke visum eller spesielle vaksiner, men oppdaterte standardvaksiner, vaksine mot hepatitt A, Dukoral og myggspray med DEET er å anbefale. Og på flyplassen må du vise fram at du har returbillett før de slipper deg inn. Det var en overraskelse, men jeg hadde heldigvis elektronisk returbillett og batteri på brettet, takket være Emirates som hadde ladekontakt ved hvert sete.

– dersom du reiser i desember/januar, (beste tiden å komme unna vinterkulda hjemme?), tror jeg det er lurt på bo i Grand Baie eller andre steder på den nordlige delen av øya. I følge vår guide regner det mer i sør. Særlig på denne tida. Februar er høysesong for sykloner, men det passerte jo en rett før vi kom, så de kan forekomme tidligere.

-øya er liten. Uansett hvor du bor, kan du dra hvor som helst uten problem. Lokalbussen er grei, billig og en opplevelse i seg selv.

– det er masse å ta seg til her. Vannsport, båttur, dykking, surfing, snorkling, fjellvanding, shopping, sightseeing, late seg på stranda…

– jeg har feriert både all-inclusive og på annen måte. Denne gangen valgte vi et nokså beskjedent (men hyggelg!) hotell. Vi har savnet kjøleskap. Men restaurantutvalget er så variert og så rimelig, at jeg er glad vi ikke valgte all inclusive her. Om jeg skal tilbake – og det håper jeg – tror jeg at jeg velger å leie en leilighet med kokemuligheter- det finnes det også mange av. Supermarkedet – særlig ferskvare- og frukt og grønt-avdelingen er jo egnet til å få en stakkars hobbykokk til å gå totalt i spinn…

– man er ikke overdrevent plaget av folk som prøver å prakke på en ting. Det er stadig folk som selger noe, men et høflig nei takk er nok til at de gir seg. Det har nok noe med økonomien å gjøre. Dette er et av afrikas rikeste land. Selv om det er forskjell på folk. Her fins både bølgeblikkskur og luksusvillaer. Men det virker som om folk flest klarer seg greit.

– Øya har en interessant og mangfoldig historie. Engelsk og fransk er offisielle språk, men du kommer nok desidert lengre her om du kan fransk enn engelsk. Selv om vi som er elendige i fransk klarer oss ok. Det folk flest snakker seg imellom er creole – som består av 75 % fransk og 25 % afrikansk (ikke nærmere spesifisert…)

Litt påplussing:
Hjemreisedagen besøkte vi L’Aventure du Sucre. Et fantastisk museum i en gammel sukkerfabrikk. Vi fikk ikke med oss på langt nær alt – dette er en grundig gjennomgang av øyas historie, veldig pedagogisk opplagt. Øyas historie og økonomi er svært nøye knyttet til sukkerdyrking, så dette er ikke bare historien om sukkeret, det er “a history of everything”. Avslutningen er smaksprøver på et av sukkerets viktigste foredlingsprodukter her – rom. 🙂 Og mulighet for å kjøpe svært mye forskjellig – rom, syltetøy, ymse forskjellig sukker (jeg kjøpte dry demerara, noe jeg virkelig savner her hjemme, alt brunt sukker man kjøper blir jo steinhardt så snart man åpner pakka…). De har en bra restaurant også, hvor vi spiste lunsj. Maten var god, men fluene plagsomme…

Angående restauranter. Dette er første gangen jeg har opplevd TripAdvisor som direkte misvisene, i alle fall i forhold til min smak og mening om hva som er god mat. Våre desiderte favorittrestauranter ligger langt nede på lista her. Vi spiste flere ganger på Le Tandoor (indisk), både fordi den ligger rett over gata for hotellet vi bodde på, og fordi maten var kjempegod og servicen uovertruffen. Vi var også fem ganger innom Cafe Grand Baie Plage – som mange sier stygge ting om på Tripadvisor, men vi fikk gjennomført nydelig mat de tre gangene vi spiste her, og dette er jo bare STEDET å sitte og ta en drink og se på solnedgangen. Vi spiste ikke skalldyr her, da (som folk klager på). Vi spiste biff, mauritisk saltfiskgryte og mauritisk kyllingkarri. Alt veldig godt, skal man kritisere noe må det være at de har samme tilbehør til alt sammen…Et annet sted vi ofte var innom var Cocoloko, hvor vi ofte delte en (veldig god) pizza til lunsj, eller bare stakk innom for å slukke tørsten med vann, øl, cola, pinacolada eller hva det måtte være. Pinacoladaen her var nær opp til gullstandarden fra Madeira for 14 år siden…Vi var også innom Mamma Mia, en italiensk restaurant som både skrytes av på TripAdvisor og som vi fikk personlig anbefalt av fastboende. Vi var ikke veldig imponerte. Vi ventet leeeenge på maten (antagelig fordi det var veldig fullt, takket være tripadvisor). Forretten var nokså intetsigende, vi bestilte begge ravioli. Åsne likte sin, jeg kunne styre meg for min. Den var for mye kokt, og noen hadde kvernet uhorvelig med pepper over, i til dels store (halve pepperkorn) biter – som fullstendig druknet all annen smak av det som skulle være porcini-saus. Sausen var full av sjampinjong også. Det er vel billigere. Men de lurer ikke en innbitt sopp-plukker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *