Klikkbare bilder.

Været var dårlig, men det får man ikke gjort noe med. Vi leide bil og sjåfør og overlot til sjåføren å bestemme ruten. Vi hadde jo aldri vært her før, og hadde avfunnet oss med at utsiktspunktene ville vi gå glipp av.

 

Det ble likevel en interessant tur. FØrste stopp var en nedlagt kvern, passert i et idyllisk fossefall.

 

Deretter besøkte vi en teplantasje. Det finnes to på Azorene, eneste stedet i Europa hvor det dyrkes te. Den drikkes stort sett lokalt, men har en økende etterspørsel da det ikke fins sykdommer på tebuskene her – så teen er helt uten sprøytemidler av noe slag. Anlagt på attenhundretallet en gang, maskineriet så omtrent så gammelt ut – mye manuelt arbeid i denne prosessen. Vi fikk smake på teen, og jeg kjøpte meg en pose. I motsetning til mølla, var dette et anlegg i full drift.

 

Noen utsiktspunkter fikk vi da se – været var ganske skiftende, men noe solgløtt fikk vi ikke før vi var tilbake i Furnas.

Utsiktspunkt – legg merke til Zantedeschiaene i forgrunnen 🙂 De blomstrer overalt her nå. Sammen med Kamelia og Strelitzia, Magnolia og noen Azaleaer. De berømte hortensiaene er stort sett brune tuster på denne tiden av året.

For det meste var været dessverre sånn som dette:

Og da vi stoppa for å spise lunsj, regna det vannrett….

Sjåføren slapp oss av en meter fra inngangen til restauranten, men vi var likevel temmelig gjennomvåte da vi kom inn. Da vi stod i døra og ventet på å bli plukket opp igjen etter lunsjen, så vi dagens mest fornøyelige syn, som jeg ikke rakk å ta noe bilde av. En bonde kjørte forbi med hest og trille – med mjølkespann oppi. Men han hadde også med seg bikkja – som løp bak, og så langt UNDER kjerra som den bare klarte, for å slippe unna regnet. Smart bikkje!

Vi fikk også se en ananasplantasje:

På Azorene dyrkes ananas i drivhus – klimaet er vel ikke riktig varmt nok til å ha den på friland. Og de har et triks med røyking av plantene (oppdaget ved en tilfeldighet), som gjør at alle blomstrer samtidig. Det letter jo jobben. Det er denne prosessen man ser på bildet – bøtter med trekull langs steingangen mellom plantene. Ananasen de serverer til frokost her er nydelig 🙂

Vi fikk se en kirke (tror ikke den var åpen), trappa kunne minne med om Sacre Coeur – her kan du ikke være dårlig til beins hvis du vil inn og skrifte og be?

Vi hilste på noen flere lokale…

På Azorene er det dobbelt så mange kuer som folk. Og de lever det glade kuliv ute i de grønne engene hele året. Selv om de sikkert blir litt kalde og blaute akkurat nå om dagen. Fikk dessverre ikke noe bilde av søtingen som passa på dem. Han ligna på Idefix, men var utvilsomt en portugisisk vannhund,

Vi besøkte også en keramikkfabrikk, hvor vi kjøpte noen souvenirer:

(jeg kjøpte ikke denne altså). Her var også det meste håndarbeid. Vi fikk se hvordan ting ble til fra a til å.

 

Det er varme kilder flere steder på øya. Like utenfor Ponta Delgada (hovedstaden) ligger et anlegg med varme svømmebasseng, og et basseng som ligger helt i havkanten, men også varmes opp. Noe forskjell på temperaturen ved høy- og lavvann. Det var ikke så fristende å bade der i går:

Til slutt kom vi til Lago Furnas hvor det er varme kilder hvor alle lokale restauranter tilbereder sin cozida.

Her er det gjess og mange katter som også koser seg med varmen i utkanten av kokegropene