En litt svimmel uke…
Fredag 1. april trommet mannfolket og døtrene sammen til stort lag i Spritbua. Familie og venner møtte glade opp og etterlot seg anselige mengder vin og andre koselige presanger.

(bilde knabbet fra kusine Sølvi)
Jeg satte stor pris på det – kjempetakk til Ingvild, Kjetil og Åsne for stor innsats på kjøkkenet, også til de som bidro med kunstneriske innslag, og alle som var der og lot til å kose seg. De siste gikk hjem klokka tre – så det må ha vært vellykket.
På selve dagen ble jeg skremt ut av dusjen av tre morgenfriske Cantareller. Flerstemt sang i purkotten er de vel vant med etter nokså mange julemorgenkonserter. Imponerende! Tusen takk for kake og ferskentre som jeg skal prøve å holde liv i. Har forsøkt en gang før – men det treet tror jeg hadde noe slags sykdom – det var neppe kulda alene som tok knekken på det. Det råtna «innenfra» på en måte. Om det blir fersken gjenstår å se – denne ferskentypen dyrkes visst mest for vakre blomster. Men jeg skal prøve meg som pollineringsbie. Visstnok er hovedproblemet med fersken i vårt klima ikke kulda i seg selv, men at treet blomstrer så tidlig at det er lite insekter ute. Hvis gartnersken må ut med pensel på hver enkelt blomst sier det seg selv at ferskendyrking i stor og kommersiell skala er utelukket.
På jobb på demensavdelingen ventet enda mer kake, kaffe, presanger og klemmer…

Fine sokker i postkassa…

Kvelden ble avsluttet på domkorøvelse med bursdagssang og påfølgende hyggelig stund på vinbar. Fikk til og med et ekstra glass vin av den hyggelige barverten.

Jeg er i sannhet en heldig og privilegert person, det er det viktig å ikke glemme.