Vi dro hjemmefra i god tid, avleverte barnebarn i Oslo og satte kursen for Larvik. Vi måtte lade på veien, og for første gang erfarte jeg at ikke alle elbileiere er hyggelige folk. Vi kjørte inn på laderen langs E18, og koblet til. Like etter kjørte et par fnisende damer inn på naboladeren og koblet til der. Vår lader viste seg å være defekt, så jeg fikk ikke noe strøm. Da naboen hadde ladet til 80% gikk jeg og spurte pent om de kanskje kunne koble fra, siden laderen vår ikke virket og det var flere andre som også ventet. Fikk til svar at det var ikke aktuelt – du må nok bare vente, skjønner du…. Jeg skjønte jo det, men det skader ikke å FORSØKE å ta litt hensyn til andre? Lading går tregere jo lenger opp mot 100 % man kommer, og 80% regnes for å være grensen for hurtiglading.

Så vi rakk fergen såvidt. Overfarten var grei, nydelig vær – men vi kjørte i land med forholdsvis lite strøm, da jeg ikke tok meg tid til å lade til max. I Hirtshals fins ingen hurtiglader, vi lada litt på en semihurtig en for å være sikker på å komme oss til Hjørring. Det gikk bra, og her er det hurtiglader. Men så ble det verre. Ladingen i Hjørring holdt ikke helt til Allingåbro – så vi planla en stopp på vegen. Men der viste det seg at laderen var defekt og ingen strøm var å få. Jeg krysset fingrene for at med pen kjøring ville vi nå Randers – men dengang ei. Første gang jeg har kjørt tom for strøm. Det var ikke morsomt å sitte der på motorveikanten og vente på hjelp midt på natta… Men hjelpen var effektiv når den først kom, her er det en dansk Viking som tjorer ELvira fast på redningsbilen. Han kjørte oss til nærmeste lader, og deretter gikk det knirkefritt.

Stakkars vertinnen som måtte stå opp i firetida for å låse oss inn.

Så vi har ikke gjort stort annet enn å sove i dag. Koselig, gammelmodig hotell med historie i veggene. Gleder meg til kniplekurs! Vi har fått en standsmessig leilighet oppunder taket, så det er ikke noe å si på fasilitetene