Hittil har jeg skrytt mye og uhemmet av Michael Pollan’s: Second Nature.
Nå leser jeg «Gardens, an Essay on the Human Condition» av Robert Pogue Harrison.
Dette har jeg jo allerede skrevet om, men jeg kan ikke dy meg for å gjøre det en gang til. Og kanskje gjør jeg det enda mer, når jeg endelig har kommet gjennom hele boka. For det går tregt. Dette er en bok som rommer så mange tanker og nye refleksjoner i nesten hver eneste setning, at det tar minst et par dager å komme gjenom hvert kapittel. Pollan skriver nok langt mer lettlest, men også han med nye perspektiver og vinklinger på hagen som ga meg mang en aha-opplevelse.
Ingen av dem er oversatt til norsk, dessverre. Pollan er oversatt til svensk: En andra natur, men Harrison har jeg bare klart å finne på engelsk.
Dette er altså ingen hagebok i betydningen hvordan dyrke ditt og datt- det er en bok som handler om hagen og dens betydning i menneskers åndelige og fysiske liv.
Det høres kanskje vidløftig ut. Boka er ikke egentlig tung å lese språklig sett – det er dybden i teksten som gjør at man bruker tid og ettertanke på denne.
Abefales, anbefales!

PS
Og da ser jeg at jeg har glemt å skrive noe om ytringsfrihet i dag. Men jeg har da i det minste anbefalt en sjeldent god ytring.