– får jeg ikke sett på kino i helga, til tross for invitasjon fra en av døtrene. Altfor mye jobbing. Kanskje kan det bli seinere, men jeg lurer på om ikke dette er en av de gangene man vil forlate kinoen med følelsen av at boka var MYE bedre enn filmen. Stieg Larssons mursteiner kan ikke være lett å gjøre om til film.
Det var virkelig synd at denne mannen døde så ung, her så vi jo starten på et spennende og annerledes forfatterskap. Noe av det som slo meg da jeg leste bøkene – i tillegg til at de jo er knakende godt skrevet – er at Stieg L. har et feministperspektiv som ingen kvinne kunne tillatt seg =)), hun ville blitt refusert…
Men det spørs om underholdningsromaner og filmer er nok til å sette søkelyset på selve problemet, som i alle fall ikke later til å bli mindre, til tross for krisesentre og økt fokus på den private volden. Dette er ikke et privat problem, det er et samfunnsproblem og et mannsproblem. Hvorfor sier ingen det? Det er klart at vold er vold, uansett hvem som utøver den, men hva er det ved mannsrollen og menns levekår i samfunnet som gjør at det ser ut til å bli mer og mer av dette – hvis vi ikke tør å erkjenne det, finner vi det i alle fall ikke ut.
Noen klipp fra de siste dagers nyheter:
Forsmådd mann drepte eksen og flere andre slektninger.
Seksti år gammel kvinnelig natteravn banket opp at to unge menn.
Og den kanskje mest urovekkende av alle.
En helt ung gutt går inn på sin tidligere skole og skyter 15 personer. Alle unntatt en er kvinner. Det var neppe tilfeldig.
Selvsagt er det et fåtall av menn som gjør sånt. Heldigvis. Men de er likevel mange nok til å havne i nyhetene hver eneste uke. Menn blir sjelden utsatt for sånt.
Det er kanskje det som gjør at problemene ikke fokuseres på?
Kvinnerollen er blitt forsket på, gransket og omskrevet i 50 år.
Den har endret seg dramatisk.
Mannsrollen har knapt nok vært på tapetet – selv om menn selvsagt har kjønnsroller i like stor grad som kvinner. Deres kjønnsrolle har fått ekstreme og voldelige utslag som ikke forekom for 50 år siden, uten at noen ser ut til å se dette som et mannsproblem, det er et samfunnsproblem. Er vi ikke kommet lenger ennå, enn at menn= samfunnet, kvinner er det annet (og problematiske) kjønn?
Jeg gremmes, og orker ikke skrive eller tenke mer i dag – etter en slitsom natt på legevakta…
Der ser man for øvrig også utslag av samfunnsutviklingen.
Det meste av natta gikk med til å lappe sammen mer eller mindre beduggede personer. Av begge kjønn, med en snau overvekt av kvinner. For 20 år siden var det stort sett bare menn som tryna i fylla og måtte sy på legevakta. Man kan jo spørre seg om dette er en positiv utvikling eller ei..
Det blir litt ensidig å bare linke til artikler der menn er voldelige svin. Det er ultra-feministisk og gir ikke et riktig syn på sakene. Jovisst er mange menn svin som pga. sin overlegne fysikk tror de kan slå damer og herse med dem, men det store flertallet her i Vesten er tolerante og åpne menn som er for likestilling. Dessuten er det bevist at like mange kvinner slår mennene sine enn omvendt..
Som jeg før har skrevet – anonyme kommentarer svarer jeg sjelden på, men noen ganger gir de jo perfekte illustrasjoner av poenget. Jeg vil utfordre min anonyme venn – eller hvem som helst – til å finne oppslag i media eller andre referanser til at kvinner påfører sine omgivelser tilsvarende lidelse og problemer. Merk at svært mange av linkene mine var forfattet av menn. Ikke minst Martines pappa står for en reflektert og meget sterk kommentar. Det er misforstått politisk korrekthet å ikke innse at dette er et mannsproblem – og takle det deretter.
Redd du har rett, Hilde.
Av de ekstremt voldelige ser det ut til at det er sterk overvekt av menn. Regner med det ville bitt saftige oppslag – umulige å overse – om kvinner hade gått berserk på samme måten. Verre å fastslå hva som går for seg i heimen bortetter, kanskje mannfolk som blir banka opp er for flaue til å si fra? Kunne gjerne tenke meg å se nærmere på den kvinner-som-slår-statstikken.
Jeg kan også tenke meg å se bevisene for at kvinner slår like mye som menn. Jeg ser i hvert fall ikke noen overvekt av kvinnelige fulle slagbjørner ute på byen, som har moset menn til de kommer på legevakten. Enkelttilfeller selvsagt, 50/50 nei. Jeg kjenner ikke til menn som har måttet rømme til krisesenter med barna for å redde livet. Jeg vet ikke om menn som har blitt utsatt for æresdrap av sine mødre og søstre – til tross for at det er vanlig med minoritetsunggutter med norske kjærester.
Hvis vi ikke stirrer oss blinde på «hvem som er verst» – en uinteressant problemstilling – men heller prøver å finne ut hva dette skyldes og hva vi kan gjøre med det, så kan det hende vi kan komme et skritt videre. I de fleste av disse sakene finnes det vel egentlig bare ofre. Fritzl er antagelig enn mann de fleste av oss gjerne skulle kaldkvelt, men for eksempel den tyske syttenåringen etterlater seg jo både egen og mange andres familie i dyp sorg og sinne.
Tragisk – uansett synsvinkel.
Helt enig med deg, Hilde. Det trengs fokus på hva det er som gjør at menn er i flertall av de som utøver slik vold. Å si at dette er bare et mindretall og at kvinner også utøver vold er ikke noe argument mot å prøve å fokusere på hva som faktisk skjer når menn tyr til vold.
Det må da være i alles interesse å finne ut av dette, både for kvinner og menn?