Vi var som sagt umåtelig tidlig oppe, og var noe trøtte og slitne da vi kom fram. Rommet var ikke klart så tidlig, så vi satte bare inn bagasjen og tusla en tur i byen. Første stopp shoppingsenter hvor vi kjøpte noe småtteri, og jeg tok bilde av sko…
Deretter var det tid for lunsj, som vi inntok på Lehka Hlavá. Dette er en vegetarrestaurant som har fått gode omtaler. Koselig lokale, og spesiell meny. Det sto en god del om husets historie (interessant), dessuten at dersom du er prest, munk eller en «opplyst person» (hva nå det måtte være), så får du gratis mat… Vi prøvde ikke å påberope oss noe av dette, det var ganske billig uansett. Mannfolket spiste «Big Clear Head» og jeg spiste auberginequesadillas med salsa og guacamole, og en nydelig salat.
Men de var nok plaget av trekkfulle vinduer…
Deretter slapp vi inn på rommet, og hadde etter ønske fått tilbake rom 2. Her er det godt å være. De bygger om hotellet – hadde flytta resepsjonen til tidligere frokostrom og murt igjen passasjen til tidligere resepsjon, skjønner ikke helt hva det skal bli, men det er jo bra de har råd til å bygge om og/eller ut – vi vil gjerne komme tilbake hit.
Tid for vefortjent siesta, vi sov nok et par timer begge to, litt å ta igjen fra siste natt. Deretter bestemte jeg meg for å gjøre en siste test med laderen, og den har nok hatt godt av luftforandringen, for nå virka den igjen. Muligens en litt slarkete kontakt, det er vel et svakt punkt som har lett for å bli litt vridd og bendet på. Så nå er jeg på nett på laptopen og blogger i vilden sky 🙂
Det er ikke stort annet enn mat å blogge om i dag. Vi orka ikke mer enn nok en spasertur og en bedre middag på Rainer Maria Rilke. Denne restauranten har jo fått svært mange gode omtaler på Tripavisor, og det er merkbart at restaurantene bruker dette i markedsføringen. Restauranten var svært koselig og særpreget. Betjeningen var utmerket, kelneren var oppmerksom, diskret og hyggelig uten å være påtrengende. Maten var god, men ikke mer enn det. Vi spiste kyllingsuppe til forrett, angivelig med juliennegrønnsaker og hjemmelagde nudler. Grønnsakene var noen få gulrotfliser som ikke hadde sett snurten av et juliennejern, nudlene var ok, men jeg ville nok heller hatt flere grønnsaker og noe mindre nudler. Smaken helt grei.
Deretter spiste mannfolket kaninstek som visstnok var god – enkelt servert med spinatstuing og den lokale utgaven av raspeballer.
JEg bestilte and. Med rødkål med vin og diverse «dumplings» Den så morderisk ut:
Den var også helt grei. God, men ikke oppsiktsvekkende. Anda burde hatt et minutt eller to under grillen slik at skinnet ble sprøtt? Kålen var god, og det var artig å smake så mange forskjellige lokale raspeballer, men jeg kan styre min begeistring for slike potetkaker i utgangspunktet. Men det var verd turen, ikke minst for atmosfæren.
Praha glimrer stadig med strålende vær, men det er klart det er ikke varmt her nå i slutten av november. Det er like vakkert her som før. Da vi tuslet langs elva på vei til restauranten så vi en svanefamilie som svømte rundt. Mor og far og tre oppløpne tenåringer som var i ferd med å gå fra stygge andunger til hvite svaner – mao de var noe gråspraglete, men hadde fått vakker svanefasong. Det er vel en metaforisk metamorfose?
I morgen blir den store shoppingdagen!